ANDREA EMILIE måtte amputere store deler av beinet etter en arbeidsulykke hvor en tre tonn tung jernbjelke knuste fot og legg..

Andrea (28) måtte amputere beinet: – Jeg unner ingen det jeg går igjennom nå

– Det du tror ikke kommer til å skje, kan skje, sier Andrea Emilie Frednes. 28-åringen håper at hennes historie kan få folk til å tenke seg om to ganger, for å unngå skader og ulykker på jobb.

I januar 2021 skjedde det som ikke skal skje. På jobb som fjellsikrer i Skien, blir Andrea Emilie (28) utsatt for en alvorlig klemulykke. Den blide og hesteglade jenta får en bjelke på tre tonn over seg. Før hun rekker å reagere, sitter hun bom fast under flere tusen kilo jern med knust fot og legg. Skaden viser seg å være så alvorlig at hun må amputere store deler av venstre bein.

– Jeg stod på feil sted til feil tid. Akkurat da det skjedde kjente jeg ingenting og smerten ble på en måte klemt vekk. Følelsen jeg fikk var at foten ble våt og prikkete, så forsvant det også – og det var ikke noe følelse igjen.

Heldigvis var det andre kollegaer på arbeidsplassen som raskt fikk med seg hva som skjedde. Andrea Emilie roser gutta som hjalp henne da ulykken var et faktum.

– Først fikk de nok panikk, men de klarte å tenke riktig og gjorde akkurat de det skulle. Samtidig var jeg 100 prosent til stede og jeg svimte ikke av, noe jeg tror hjalp.

Andrea Emilie måtte graves frem med hjelp av en gravemaskin. Det tok litt over en time å få henne løs og inn i ambulanse. Turen gikk rett til sykehuset i Skien som sendte henne videre til Ullevål. Her får hun beskjed om at beinet er knust og at hun må hasteopereres.

– Alt som var ødelagt var borte og etter den første operasjonen så kunne man se at såret bare helt sprengt og jævlig. Man håpet at dette skulle heale seg selv, men det gjorde det ikke. Jeg har derfor vært igjennom flere runder med amputasjoner på grunn av hevelser, dødt vev og tegn til nekrose.

Klandrer ingen

Sandefjord-jenta understreker at hun ikke klandrer arbeidsplassen for hendelsen. Hverken hun eller kollegaene var skyld i at jernbjelkene falt eller var kritisk plassert.

– Ingen reflekterte over at jernbjelkene kunne velte, men det jeg burde ha tenkt var “Hva om den velter? Da er det lurt at jeg ikke står så nærme..”. I ettertid kan man jo også tenke at jeg skulle ha tatt kontakt med noen for å flytte på bjelkene og at de sto i en blindsone hvor det er vanskelig å forutse hva som kan skje med løse gjenstander du selv ikke har plassert der, sier Andrea Emilie.

– Det handler om å ta kontroll på det området du skal jobbe på, ta kontroll på ting du ikke har kontroll på og å ta en vurdering på om noe kan sikres eller flyttes. Tenk deg om to ganger eller mer, understreker hun.

– Det var helt jævlig

Etter siste amputasjon, er det 14 cm igjen av beinet nedenfor kneet. Fortsatt er det uvisst om hun må amputere enda mer.

– Jeg klarer ikke å gå med protese og får bare intense smerter uten at legene forstår hvorfor. Dette er selvfølgelig frustrerende, og det er ingen som har noe svar på når jeg er klar for å bruke protese. Er jeg heldig så har jeg kanskje fått protese til jul, men er jeg uheldig kan det kanskje ta flere år.

Det å prøve protese for aller første gang beskriver Andrea Emilie som det jævligste hun noensinne har gjort.

– Jeg tar på meg et svært klumpete bein som jeg ikke var komfortabel med i det hele tatt. Det var vondt, stivt og helt jævlig, og det var egentlig da det gikk opp for meg hva som faktisk hadde skjedd.

I tillegg til å slite med å finne en protese som kroppen aksepterer forteller Andrea Emilie at hun får en del trykksår på albuene på grunn av krykkene, og at det tar tid og tålmodighet å finne igjen balansen etter amputasjonen.

– Jeg kan heller ikke sitte for mye stille for da blir beinet mitt iskaldt, kneet blir stivt og jeg får ikke blodsirkulasjon, sier hun. 

– Jeg unner ingen det jeg går igjennom nå. 

Les mer