Arbeidsmiljøtilstanden i Norge: Sykdomsforebygging er det viktigste

– Skal velferdssamfunnet i Norge fortsette som i dag, må vi bli flinkere til å forebygge arbeidsrelatert sykdom, og beholde folk lenger i jobb. Det sier direktør i Arbeidstilsynet, Ingvill Kvernmo.

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge er jevnt over god, viser de tre nye kunnskapsrapportene fra Arbeidstilsynet. Men skal velferdssamfunnet vårt fortsette som i dag, må vi ta tak i utfordringene. Det sier Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet. Hun peker på et par viktige faktorer det er viktig å lykkes med: vi må bli flinkere til å forebygge sykdom, og beholde folk i jobb.  

Nesten alle arbeidsrelaterte dødsfall skyldes sykdom 

En av tingene Arbeidstilsynet skal gjøre mer av, er å se på hvordan vi kan forebygge sykdom blant arbeidstakere. Sykdom er en mye vanligere årsak til arbeidsrelaterte dødsfall enn hva ulykker og skader er.

99% av arbeidsrelaterte dødsfall i Norden skyldes sykdom, mens bare 1% skyldes ulykker. 

Kvernmo sier at selv om ulykker oftere rammer yngre arbeidstakere og sykdom rammer de som har stått i arbeid i mange år, så er det likevel slik at arbeidsrelatert sykdom forårsaker et betydelig høyere helsetap blant friske arbeidstakere:

– Dette ser vi tydelig i den kroniske uførheten og sykefraværet som arbeidsrelaterte sykdommer fører til, samt de store samfunnsøkonomiske konsekvensene som følger av slike sykdommer. Dette gjør arbeidsrelatert sykdom til et større problem enn skader forårsaket av arbeidsulykker.

Hun viser til at kreft er den viktigste årsaken til arbeidsrelaterte dødsfall, og utgjør 46 % av dødsfallene i Norden. Deretter følger hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer og psykiske sykdommer inkludert selvskading:

– Det er viktig å jobbe forebyggende med sykdom. Både den som på sikt fører til arbeidsrelaterte dødsfall, men også til sykefravær på grunn av muskel- og skjelettplager, for eksempel.

Rammer nesten halvparten av alle arbeidstakere

Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er veldig vanlig i dagens arbeidsliv. 
Tall viser at 1,2 millioner nordmenn sliter med dette, omtrent 45 % av alle sysselsatte. 
I 2022 var det årsaken til 35% av langtidssykefraværet, viser rapporten Risikobilde.

–  Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager rammer spesielt arbeidstakere som utsettes for både psykososiale og mekaniske belastninger, som for eksempel i helse- og sosialsektoren, der man både har tunge løft og høye emosjonelle krav, sier Kvernmo.

–  Hva kan norske virksomheter gjøre for å forebygge fravær og sykdom?

–  Bruk oss! Bruk veiledningsmaterialet vårt, kartlegg arbeidsmiljøet og iverksett tiltak som fungerer. Ansvaret ligger hos virksomheten og arbeidsgiver, men de kan se til oss for veiledning om hva som skal gjøres og hvordan de kan gjøre det. Ansatte, verneombud, bedriftshelsetjenesten og ikke minst ledelsen må involveres, og det må være en del av den daglige drifta. 

Høyt arbeidspress og trang økonomi

Gjennom rapporten Signal, har vi fått samlet og systematisert kunnskap og erfaringer fra 149 av våre inspektører. Én av bransjene som disse inspektørene har gjennomført tilsyn i, er helse og sosial. Bransjen kjennetegnes av høyt arbeidspress, trang økonomi og stress.

–  Dette er en av bransjene hvor det er viktig å beholde de ansatte man allerede har. Vi er nødt til å lykkes med det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, som kan forhindre at enda flere blir sykmeldt eller bytter beite, sier Kvernmo.

Eldre arbeidstakere må stå lengre i arbeid 

Mange av problemene i helse- og sosialsektoren kan bli forsterket på grunn av aldrende befolkning og andre demografiske endringer, som rapporten Utsikt tar for seg.

–  For å kunne opprettholde dagens velferdssamfunn, er vi avhengig av å øke deltagelsen i arbeidslivet. Eldre arbeidstakere må derfor jobbe lengre, sier Kvernmo. Og hun har troen på at vi kan få det til, med hjelp av blant annet teknologi:

–  Alderen påvirker først og fremst fysisk kapasitet og sansene, som påvirker tungt fysisk arbeid. Blant annet har kraftdrevet utstyr redusert behovet for tungt fysisk arbeid. Alder har mindre å si, enn det hadde tidligere, sier hun.

Les mer

Dette skal Arbeidstilsynet føre tilsyn med i bygg og anlegg

Arbeidstilsynet planlegger mange tilsyn med bygge- og anleggsbransjen også i 2025. I større grad enn tidligere skal vi kontrollere om arbeidsgivere forebygger sykdom hos arbeidstakerne sine.  

I webinaret Tilsyn i bygg og anlegg – erfaringer fra 2024 og prioriteringer for 2025, presenterte Arbeidstilsynet planene for tilsyn i bransjen i år og i årene som kommer.

Bygg og anlegg kontrolleres ofte

I fjor var mer enn hvert tredje tilsyn som Arbeidstilsynet gjennomførte, i bygg og anlegg. Også i 2025 vil bransjen få mange tilsyn fra oss.  

I år, og i årene som kommer, vil sykdomsforebygging være et viktig tema i Arbeidstilsynets tilsyn med bransjen.  

– Arbeidstilsynet vil dreie mer av innsatsen i næringen fra forebygging av personskader til forebygging av sykdom. Bygge- og anleggsbransjen har høyt sykefravær som skyldes arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, og flere arbeidstakere eksponeres for kreftfremkallende stoffer som kan gjøre dem alvorlig syke på sikt, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.  

– Vi vet at potensialet for å forebygge arbeidsrelatert sykdom er stort, så her har arbeidsgiver et viktig ansvar. Arbeidsgiver skal kartlegge risikoene som arbeidstakerne utsettes for og sette inn nødvendige tiltak. Ingen skal bli syke av å gå på jobb. Heller tvert imot, arbeid skal være helsefremmende, sier Kvernmo.  

Mange temaer for tilsyn

Arbeidstilsynet skal bidra til et godt arbeidsliv gjennom tre overordnede mål:  

• Virksomhetene arbeider systematisk med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet
• Virksomhetene ivaretar seriøse og anstendige arbeidsvilkår
• Arbeidslivskriminalitet skal avdekkes og bekjempes
• Innen bygg og anlegg skal vi i 2025 føre særlig tilsyn med dette:
• Forebygging av kreft og kjemisk eksponering 

Vi skal kontrollere om arbeidsgiver har oversikt over risikoen for at arbeidstakere blir eksponert for kreftfremkallende stoffer som asbest og kvartsstøv (steinstøv) og at det er iverksatt tilstrekkelige tiltak for å forebygge helseskadelig eksponering.
For tilsyn med kvarts vil vi prioritere virksomheter som driver med anleggsarbeid med vei- og tunnelanlegg, steinbrudd, knuseverk, gruver, virksomheter som driver med betong-, sement og gips-produksjon, virksomheter som hogger og bearbeider stein, anleggsgartnere og steinleggere.

For tilsyn med asbest vil vi særlig kontrollere virksomheter som driver med riving og grunnarbeid, elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og annet installasjonsarbeid. Vi vil også føre tilsyn med virksomheter med tillatelse til å drive asbestsanering

Bistand fra bedriftshelsetjenesten er en viktig del av det forebyggende arbeidet. Hvordan arbeidsgiver bruker bedriftshelsetjenesten vil også bli kontrollert.

Forebygging av muskel- og skjelettplager 

Arbeidstilsynet skal kontrollere om arbeidsgivere innen bygg og anlegg er kjent med hvilke forhold på arbeidsplassen og i ulike arbeidssituasjoner som kan forårsake muskel- og skjelettplager, og om arbeidsgiver har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å forebygge slike plager.  Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til sykefravær og frafall fra arbeidet. 

Dårlig ergonomi, feilbelastninger og overbelastninger, kan gi muskel- og skjelettplager. Også psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet kan ha stor betydning for utvikling eller forverring av muskel- og skjelettplager.

Arbeidstilsynet vil i årene fremover prioritere tilsyn med forebygging av muskel- og skjelettplager i virksomheter som jobber med oppføring av bygninger, elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og annet installasjonsarbeid. Og i virksomheter som jobber med ferdiggjøring av bygninger, eksempelvis med snekkerarbeid, gulvlegging, tapetsering og maler- og glassarbeid.

Bistand fra bedriftshelsetjenesten er viktig i det forebyggende arbeidet. Hvordan arbeidsgiver bruker bedriftshelsetjeneste vil også kontrolleres.

Forebygging av personskader 

Arbeidstilsynet skal gjennomføre tilsyn for forebygging av personskader også i 2025. Vi skal være synlige på bygge- og anleggsplasser, stanse arbeid med overhengende fare og gi overtredelsesgebyr ved alvorlige brudd.  

Virksomheter som tidligere har fått flere reaksjoner og som vi avdekker nye lovbrudd hos, skal følges tettere opp i tilsynene. Dette for å se om arbeidsgiver bruker erfaringene til læring og forbedring i eget systematiske HMS-arbeid. Formålet med tettere oppfølging er at Arbeidstilsynet skal bidra til at arbeidsgiverne jobber systematisk med å forebygge personskader.   

I tillegg til tilsyn med entreprenører, skal vi gjennomføre tilsyn med byggherrer og oppdragsgivere. Disse er viktige premissgivere i oppdrag og prosjekter og, vil kunne påvirke arbeidsmiljøet til mange arbeidstakere 

Arbeidsvilkår 

Arbeidstilsynet vil også kontrollere lønns- og arbeidsvilkår i byggebransjen i 2025. Virksomheter som utnytter og utsetter arbeidstakere for fare ved å gi dem uakseptable lønns- og arbeidsvilkår, bidrar til uheldig konkurransevridning som igjen undergraver arbeidsvilkårene for enda flere arbeidstakere.

Arbeidstilsynet vil bidra til at arbeidsgivere gir utsatte arbeidstakere lovpålagte lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeidstilsynet vil særlig prioritere tilsyn med arbeidsvilkår i virksomheter med mange unge arbeidstakere og utenlandske arbeidstakere.

Bekjemping av arbeidslivskriminalitet

Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten skal gjennom tverretatlig samarbeid forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Sammen bygger etatene felles kunnskap for å beslutte hvor innsatsen skal rettes. Innsatsen rettes mot konkrete trusselaktører innen en rekke bransjer som etatene vurderer kan forårsake skade i arbeidslivet. Byggebransjen er en bransje hvor det rapporteres om arbeidslivskriminalitet, og hvor etatene gjennomfører kontroller. Dette vil bli aktuelt også i 2025.

Arbeidstilsynets tema i tilsyn rettet mot arbeidslivskriminalitet, er først og fremst lønns- og arbeidsvilkår. 

Streng reaksjonsbruk

I 2024 vedtok Arbeidstilsynet i underkant av 400 overtredelsesgebyr i bygg- og anleggsbransjen. De fleste overtredelsesgebyrene var for mangler ved bygnings- og utstyrsmessige forhold, mangler ved maskiner og annet arbeidsutstyr og for manglende HMS-kort.  

–  De øvre grensene for overtredelsesgebyr er hevet, og ved alvorlige lovbrudd kan virksomhetene forvente at vi reagerer strengt. Ved gjentatte regelverksbrudd skal vi alltid vurdere overtredelsesgebyr, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.  

Ved grov arbeidslivskriminalitet og lovovertredelser hvor overtredelsesgebyr ikke vil ha tilstrekkelig effekt som sanksjon, skal Arbeidstilsynet melde forholdet til politiet.

Les mer