Hvordan påvirker teknologi helsa og sikkerheten vår på jobb?

Arbeidstilsynet: Den teknologiske utviklingen i samfunnet vårt går raskere og raskere. Vi får stadig nye verktøy som kan gjøre jobben vår mer effektiv. Samtidig kan det føre til nye risikoer i arbeidsmiljøet. 28. april er verdens arbeidsmiljødag, og dagen markeres hvert år for å fremme hvor viktig det er å ivareta sikkerheten og helsa til ansatte på arbeidsplassen. Årets tema er hvordan KI og digitalisering påvirker arbeidslivet og HMS på jobb.

Det er også tema for EU-OSHAS kampanje “Godt og trygt arbeidsmiljø i et digitalt arbeidsliv”. Arbeidstilsynet leder kampanjen i Norge, i samarbeid med Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og arbeidsgiver- og arbeidstakerforeningene i norsk arbeidsliv.

– Det er sannsynlig at økt bruk av ny teknologi, særlig kunstig intelligens og robotteknologi, øker risikoer knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. Det gjør at tidlig involvering og god medvirkning av arbeidstakere som blir berørt av digitaliseringen, blir enda viktigere fremover, sier Monica Seem, avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet.

Kunstig intelligens har allerede blitt en del av arbeidshverdagen hos mange. Det kan erstatte mange administrative arbeidsoppgaver og fungere som en assistent. Det kan øke produktiviteten og effektiviteten i arbeidslivet. På den annen side kan det øke risikoen for brudd på personvernregelverket, hvis ikke virksomhetene  håndterer dataene på en skikkelig måte.

Automatisering og robotteknologi kan føre til at arbeidstakere slipper å utføre ikke-kreative, repeterende oppgaver, unngå farlige eksponeringer og belastningsskader. En del fysisk arbeid kan rent teknisk bli sikrere, men teknologien også føre til mer overvåkning som kan være negativt.

I tillegg brukes algoritmer i økende grad til å styre arbeidsoppgaver, evaluere ytelse og ta beslutninger om ansettelse og opprykk. Det kan effektivisere arbeid, men også skape nye utfordringer for arbeidsmiljøet.

Les mer

Ny test for å sikre røyk- og kjemikaliedykkeres fysiske kapasitet

Den nye testen skal sikre at røyk- og kjemikaliedykkere har den nødvendige fysiske kapasiteten til å gjøre jobben sin, uten å bli syk eller skadet på jobb. Både Arbeidstilsynet og DSB anbefaler testen.

Alle røyk- og kjemikaliedykkere må årlig bestå krevende, fysiske tester, slik at de kan utføre jobben sin med minst mulig risiko for både egen og andres helse. Testen skal sikre at minimumskravene til styrke og utholdenhet oppfylles.

– Vi mener det er viktig for sikkerheten og helsen til røyk- og kjemikaliedykkere at alle virksomheter tar i bruk den nye testen, sier Monica Seem, avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet.

Mange innspill

Testen er utviklet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av blant annet myndigheter, forskere på idrettsmedisin, brann- og redningsvesen og industrivern.

Den nye testen ble sendt på høring til omtrent 500 mottakere i mai 2024, og det kom inn 128 innspill. Basert på disse innspillene ble testen justert og prøvd ut av 244 personer i oktober 2024.

Del av helsesertifiseringen

Den nye testen erstatter de tre testene tidligere beskrevet i Arbeidstilsynets veiledning, og inngår som en del av helsesertifisering av røyk- og kjemikaliedykkere.

– Målet er at den nye testen blir den foretrukne metoden for å sikre et minimum av fysisk kapasitet, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

Mer enhetlig testing

Testen standardiserer gjennomføringen av test av fysisk kapasitet og sikrer en mer enhetlig gjennomføring for både røyk- og kjemikaliedykkere, testledere og arbeidsgivere uavhengig av virksomhetens type, størrelse eller geografiske beliggenhet. Den gir også forutsigbarhet for arbeidstakere og studenter ved Brann- og redningsskolen, som henholdsvis bytter arbeidsgiver og skal ut i arbeidslivet.

Det er viktig at den nye testen benyttes av flest mulig, for å få et bedre grunnlag for utvikling og kvalitetssikring av testing på lengre sikt. Hvis man likevel velger å bruke andre tester, må valgt test dokumenteres og begrunnes.

Det er en innfasingsperiode på to år, slik at arbeidsgivere, arbeidstakere og studenter kan bli kjent med testen og bli trygg på øvelsene. Resultat fra testing skal dokumenteres i virksomhetens internkontroll. Myndighetene vil evaluere testen basert på erfaringer fra virksomhetene.

Om røyk- og kjemikaliedykking

Med røykdykking menes innsats i tett brannrøyk, vanligvis inne i bygninger eller andre objekter, for å redde liv, miljø eller materielle verdier.

Med kjemikaliedykking menes innsats i forurenset eller giftig område eller område med oksygenmangel for å redde liv, eller for å bekjempe lekkasje.

Les mer

Kartlegging av kunnskap og holdninger om HMS

Hvordan står det til med kunnskapsnivået om HMS blant norske virksomheter? Er det noen forskjeller på bransjenivå? Og er det sånn at større virksomheter har ting mer på stell enn mindre?

For første gang har Arbeidstilsynet forsøkt å måle kunnskap og holdninger om HMS blant norske virksomheter. Ansatte fra 1023 virksomheter og fra ulike næringer svart. 

Det vi blant annet kan konkludere med, er:

• Kunnskap om og holdninger til HMS henger sammen med antall ansatte   
• Offentlige virksomheter skårer best på både kunnskap og holdning
• Vi ser forskjeller på næringsnivå 

LES RAPPORT: Kunnskap og holdninger i norske virksomheter (PDF)

Virksomhetens størrelse har noe å si

Undersøkelsen viser at antall ansatte er den variabelen som forklarer mest av forskjellene i både kunnskap og holdninger til HMS. Virksomheter med flere ansatte har generelt bedre kjennskap til HMS-regelverket, og holdningene til systematisk HMS-arbeid er også mer positive. Spesielt har de større virksomhetene bedre rutiner for å gjennomføre systematiske HMS-tiltak, som også en tidligere HMS-undersøkelse fra Arbeidstilsynet viste.
LES RAPPORT: Systematisk HMS-arbeid i norske virksomheter (PDF)

– Vi ser at antall ansatte er det som har mest betydning for kunnskap og holdninger, uavhengig av hvilken næring det er snakk om. Økningen er sterkest mellom de aller minste og litt større virksomhetene, men avtar når antall ansatte bikker 50, sier avdelingsdirektør Monica Seem.

Hvor gammel virksomheten er, spiller også inn på kunnskap om HMS. For hvert år eldre en virksomhet er, jo høyere er kunnskapen til de ansatte viser undersøkelsen. 

– Det er interessant at virksomhetsalder påvirker kunnskapsnivået til de ansatte, men ikke holdningen. Det tyder på at holdninger er vanskeligere å snu, mens kunnskap kan man tilegne seg over tid, sier Seem. 

Offentlige virksomheter skårer best på både kunnskap og holdning

Offentlig sektor skårer best på både kunnskap og holdning når det gjelder HMS. Det kan skyldes både strukturelle forhold, men også langvarig fokus på HMS som har ført til en mer konsekvent praksis. Over 80% av respondentene hadde god kunnskap om viktige HMS-regler. Det gjelder for eksempel rutiner for avvikshåndtering og risikovurdering. Dette tyder på en systematisk tilnærming til HMS, der HMS-arbeid sees på som en integrert del av virksomheten, og ikke bare et regelverk å følge.

Forskjeller på næringsnivå 

Det er krevende å måle kunnskapsnivå, men vi ser forskjeller på næringsnivå.
Vi har delt virksomhetene inn i fem næringsgrupper:

1. Offentlig sektor
2. Industri og primærnæringer
3. Bygg og anlegg
4. Varehandel, transport, overnatting og servering, kultur
5. Informasjon, kommunikasjon, finans og tjenesteyting 

Vi ser at både kunnskap og holdninger henger sammen med næring. Som tidligere nevnt, kommer offentlig sektor best ut både med tanke på kunnskap og holdning. I bygg og anlegg ser vi for eksempel at mange skårer bra på kunnskap, men ikke holdning. At de skårer godt på kunnskap kan henge sammen med at de ofte utfører risikoanalyser.

Les mer

Arbeidsulykker i industrien: skjer ofte under vedlikehold

Hvert år skjer det over 2400 arbeidsulykker i industrien. I en ny rapport har Arbeidstilsynet for første gang gått gjennom hvilke næringer som er mest utsatt, og hvilke ulykker som skjer oftest.

Industri består av mange ulike næringer som har et bredt spekter av arbeidsplasser og risikoforhold. Tidligere har vi kun hatt oversikt over antall arbeidsulykker for industrien samlet gjennom statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå. I forbindelse med denne rapporten har vi bestilt ulykkesstatistikk på næringsnivå fra SSB. I tillegg har vi brukt opplysninger fra ulykker som er meldt til Arbeidstilsynet.

Les hele rapporten her: Rapport om arbeidsulykker i industrinæringene (PDF)

Gjennomgangen viser at følgende næringer i industrien er særlig utsatt for arbeidsulykker og arbeidsskadedødsfall:

•    Trelast- og trevareindustri
•    Mineralproduktindustri
•    Metallvareindustri
•    Maskinreparasjon og -installasjon
•    Næringsmiddelindustri

Ulykkene skjer ofte i forbindelse med rengjøring eller vedlikehold

En fellesnevner blant ulykkene som meldes til Arbeidstilsynet, er alvorlige klem- og kuttskader som oppstår i forbindelse med arbeid med og ved maskiner. Ulykker med maskiner går igjen i flere næringer.

– Det er flere eksempler på at hansker eller klær hekter seg fast i bevegelige eller roterende deler, slik at hender eller armer kommer i klem eller får kuttskader. Flere arbeidsulykker har skjedd mens man fjerner rester eller annet som har kilt seg fast, og maskinen samtidig er i gang, sier avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet, Monica Seem.

Ulykkene skjer ofte i avvikssituasjoner, enten i forbindelse med rengjøring eller ulike typer vedlikeholdsarbeid mens arbeidet eller produksjonen fortsatt pågår.

I en landsomfattende tilsynsinnsats kontrollerer Arbeidstilsynet nå om industrivirksomheter gjør nok for å forebygge ulykker ved vedlikehold.

Les mer: Vil bidra til færre skader ved vedlikeholdsarbeid

Fallulykker er også en vanlig ulykkestype i industrien. Ulykkene skjer for eksempel ved arbeid i stige, trapp eller lignende under montering, reparasjon, service og vedlikehold. Og de skjer både i egne produksjonslokaler, i verksteder eller hos kunder.

– Vi ser også at det skjer ulykker i forbindelse med håndtering, forflytning, lasting og lossing av varer, materialer, utstyr og lignende. Da er det gjerne snakk om klemskader eller støt eller treff av gjenstander, sier Seem.

Risikovurder også uplanlagte situasjoner  

– Gjennomgangen av ulykker i industrien viser at virksomhetene bør ta høyde for mulige avvik og feil, og sørge for at arbeidstakerne vet hva de skal gjøre når arbeidet ikke går som planlagt, sier avdelingsdirektør Monica Seem.

Også tidligere analyser av ulykker har vist samme tendens, nemlig at ulykkene ofte skjer i forbindelse med avvikssituasjoner.

– Oppgaver som vedlikehold og renhold bør kartlegges og risikovurderes på lik linje med «normal produksjon», sier Seem.

Les mer

Tre nye rapporter beskriver de største utfordringene i arbeidslivet

Arbeidsrelatert kreft, vold og trusler mot lærere, sykefravær i helsesektoren, useriøse og kriminelle aktører i arbeidslivet og kunstig intelligens. Dette er noen av faktorene som Arbeidstilsynet mener preger det norske arbeidslivet.

Tre nye kunnskapsrapporter fra Arbeidstilsynet viser hvordan vi ser på arbeidsmiljøtilstanden i norsk arbeidsliv og hvilke problemer vi mener peker seg ut – både på kort og litt lengre sikt.

Rapportene er viktige kunnskapsunderlag for Arbeidstilsynets arbeid.

– Vi bruker denne kunnskapen for å prioritere hvilke tema og næringer vi bør fokusere på i vår aktivitet. Samtidig ønsker vi å dele den kunnskapen vi har om utviklingen i arbeidsmiljøet, slik at andre også kan bruke den, sier Monica Seem, som er avdelingsdirektør for Avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet.

Hun nevner blant annet partene i arbeidslivet, bedriftshelsetjenester, andre myndigheter og virksomhetene selv.

– Det kan bidra til at alle gode krefter drar i samme retning i arbeidet med å sikre at norske virksomheter jobber godt med eget arbeidsmiljø.

Rapportene belyser arbeidsmiljøtilstanden fra ulike vinkler

De tre rapportene er:

Risikobilde beskriver hva som er de mest alvorlige og omfangsrike arbeidsmiljøutfordringene i norsk arbeidsliv.

Signal presenterer erfaringer fra Arbeidstilsynets inspektører. De beskriver arbeidsmiljøutfordringer i ulike næringer, og utfordringer med arbeidslivskriminalitet de møter i sitt arbeid.

Utsikt presenterer utviklingstrekk og drivere som sannsynligvis vil være viktige i fremtidens arbeidsliv og arbeidsmiljø de nærmeste tiårene.

– Rapportene baserer seg på ulike kilder til kunnskap og belyser arbeidsmiljøtilstanden fra flere vinkler, sier Seem.

Arbeidsrelatert kreft bak halvparten av arbeidsrelaterte dødsfall

Rapporten Risikobilde gir en beskrivelse av de mest alvorlige utfordringene, og presenterer problemer innenfor arbeidsmiljø, seriøsitet og arbeidslivskriminalitet.

– Arbeidsrelatert kreft er et av problemene som trekkes frem i Risikobilde. Det er den viktigste årsaken til arbeidsrelaterte dødsfall, og utgjør om lag 50 prosent av dødsfallene, sier Seem. Krefttilfellene er utbredt i typiske industri- og håndverksyrker, og skyldes blant annet asbest, dieseleksos og sveiserøyk.

– Å forebygge arbeidsrelatert kreft og andre sykdommer vil bli enda viktigere fremover, sier Seem.
I tillegg ser vi at muskel- og skjelettplager og psykiske plager blir mer fremtredende, og risiko for slike plager øker i takt med at stadig flere jobber i yrker hvor psykososiale risikofaktorer og emosjonelt krevende arbeid blir mer sentrale.
Risikobilde peker også på arbeidsrelaterte ulykker med alvorlig skade som et viktig arbeidsmiljøproblem.

I tillegg beskrives flere seriøsitetsproblemer, som brudd på allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår (minstelønn), uforsvarlig innkvartering og ulovlig innleie. Innen arbeidslivskriminalitet er det spesielt lønnstyveri, falsk entreprise og fiktiv dokumentasjon som omtales i Risikobilde.

Rapporten er basert på kunnskap og analyser både av Arbeidstilsynets egne data og tilsynserfaringer, og fra andre forskningsmiljøer.

Unik kunnskap fra inspektørene

Arbeidstilsynets inspektører sitter med unik kunnskap om arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Dette er viktig kunnskap, som er én av kildene vi i Arbeidstilsynet bruker når vi skal gjøre våre prioriteringer om hvor vi skal gå på tilsyn.

– Gjennom den nye rapporten Signal, har vi fått samlet og systematisert kunnskap fra 145 av våre dyktige inspektører. Dette er med på å utfylle og styrke de andre kunnskapskildene vi bruker for å danne oss et best mulig bilde av arbeidsmiljøtilstanden i ulike næringer, forklarer Monica Seem.

Denne gangen har vi valgt ut tre tema der inspektørene er samstemte i de utfordringene de ser: Vold og trusler mot lærere, ressursmangler i pleie og omsorg og utfordringer med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i transportbransjen.

– Inspektørenes tilbakemeldinger innen undervisning handler i stor grad om arbeidspress og vold og trusler, og at de får mange tips om bransjen. I samtaler med lærere får inspektørene høre at lærerne ofte føler at de står helt alene når slike hendelser skjer, og inspektørene gir i rapporten tilbakemelding om at hver enkelt skole må jobbe med konsekvensene av disse utfordringene, selv om dette er et problem for hele skolesektoren, utdyper Seem.

Hva kommer til å påvirke fremtidens arbeidsliv?

Rapporten Utsikt ser på hvilke store trender i arbeidslivet og i verden som sannsynligvis vil påvirke arbeidslivet i Norge de neste 10 til 15 årene, men også mer usikre faktorer som kan få stor betydning.

– Utsikt kikker frem i tid, og prøver å hjelpe oss til å lage noen hypoteser om hva som vil møte oss, sier Seem.

Hun ramser opp flere av temaene som rapporten omhandler, som for eksempel hjemmekontor, krigen i Ukraina, grønn omstilling og kunstig intelligens (KI).

– I en rapport om fremtidens arbeidsliv kommer vi ikke utenom kunstig intelligens (KI). KI har kommet kjapt, og påvirker mange arbeidsplasser allerede. Det kan være positivt, med tanke på at en del fysisk arbeid rent teknisk blir sikrere, men også negativt, for eksempel når det gjelder overvåking. Det er også usikkert om det vil føre til færre jobber, og om eller i hvor stor grad det vil føre til at behovet for arbeidskraft flyttes fra noen næringer og yrker til andre, reflekterer Monica Seem.

Les mer

Norge: 26 arbeidstakere døde på jobb i 2023

I fjor døde 26 arbeidstakere på jobb i det landbaserte arbeidslivet i Norge. Av de omkomne var 25 menn og én kvinne. 22 av de omkomne var norske statsborgere.

Foreløpige tall fra Arbeidstilsynet viser 26 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i 2023. Antall arbeidsskadedødsfall er omtrent på samme nivå som i 2022, hvor 27 arbeidstakere døde på jobb.

De siste ti årene er det kun i 2016 at antall omkomne har vært lavere enn i 2023. Da var det 25 arbeidsskadedødsfall. For tiårsperioden 2013–2022 er gjennomsnittet 32 arbeidsskadedødsfall per år.

– Alle skal være trygge på jobb

– Det var færre som omkom på jobb i 2023, enn det har vært de siste årene. Selv om variasjonene er små, ser vi en svak nedadgående utvikling. Vi håper det fortsetter i denne retningen, for 26 arbeidsskadedødsfall er 26 for mye, sier avdelingsdirektør Monica Seem ved avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna understreker viktigheten av å jobbe godt med sikkerhet på arbeidsplassene.  

– Ett dødsfall er ett for mye. Det er gledelig at trenden går mot stadig tryggere arbeidsplasser, men vi kan ikke være fornøyd. Alle skal være trygge på jobben, sier Brenna.

– Arbeidsgivere må være sitt ansvar bevisst, gjennom å kartlegge risiko og forebygge ulykker. Disse tallene viser at det ikke alltid blir fulgt godt nok opp, og at det for ofte får fatale følger. Det systematiske arbeidsmiljøarbeidet må styrkes for å komme nærmere nullvisjonen for dødsfall.

Flest trafikkulykker, klemulykker og fall

De tre vanligste ulykkestypene i 2023 er trafikkulykker, klemulykker og fallulykker. Åtte personer omkom i trafikkulykker, seks omkom som følge av å bli klemt eller fanget og seks omkom i fallulykker.

– Trafikkulykker og fallulykker er to typer dødsulykker det har blitt flere av opp gjennom årene. Dette er bekymringsfullt, og viser at virksomhetene fortsatt har en del å jobbe med når det gjelder trafikksikkerhet og sikkert arbeid i høyden, sier Monica Seem i Arbeidstilsynet.  

Arbeidsskadedødsfall i ti næringer

Arbeidsskadedødsfallene i det landbaserte arbeidslivet i 2023 skjedde i ti ulike næringer. Dette refererer til næringen hvor den omkomnes arbeidsgiver er registrert.

Bygge- og anleggsvirksomhet: 6

Transport og lagring: 6

Varehandel, reparasjon av motorvogner: 4

Industri: 3

Jordbruk, skogbruk og fiske: 2

Bergverksdrift og utvinning: 1

Overnattings- og serveringsvirksomhet: 1

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting: 1

Forretningsmessig tjenesteyting: 1

Undervisning: 1

Flest arbeidsskadedødsfall i bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring

De to næringene bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring hadde flest arbeidsskadedødsfall i 2023; seks i hver næring.

I bygge- og anleggsvirksomhet ble det til sammenligning registrert åtte arbeidsskadedødsfall i 2022.  Åtte arbeidsskadedødsfall er også gjennomsnittet de fem foregående årene. Tre av ulykkene i bygge- og anleggsvirksomhet var fallulykker ved byggearbeid, én var en sprengningsulykke under grunnarbeid, én ulykke skjedde under lossing av last fra henger og én ulykke skjedde da et kjøretøy kjørte av veien under transportoppdrag. Tre av de seks omkomne som var ansatt innen bygge- og anleggsvirksomhet, var utenlandske statsborgere.

I transport og lagring ble det til sammenligning registrert seks arbeidsskadedødsfall også i 2022. Seks arbeidsskadedødsfall per år er også gjennomsnittet de fem siste årene. Fire av ulykkene i transport og lagring var trafikkulykker, én ulykke skjedde ved lasting og én skjedde ved reparasjon av en henger.

De eldste arbeidstakerne er mest utsatt

11 av de 26 som omkom på jobb i 2023, var 55 år eller eldre. Dette utgjør 42 prosent av de omkomne. Til sammenligning utgjør arbeidstakere over 55 år i overkant av 20 prosent av alle sysselsatte i Norge. Dette viser at gruppen er overrepresentert når det gjelder arbeidsskadedødsfall.

– Tallene viser at de eldste arbeidstakerne fortsatt er mer utsatt for arbeidsskadedødsfall enn yngre arbeidstakere. Vi vet ikke helt hvorfor eldre er overrepresentert, men det kan være en kombinasjon av fysiologiske endringer og forhold knyttet til arbeidet, sier Monica Seem i Arbeidstilsynet.  

Særlig trafikkulykker og fallulykker dominerer ulykkestypene i denne aldersgruppen.

Antall arbeidsskadedødsfall i aldersgruppen 40 til 54 år ble redusert fra 2022 til 2023. Fem av de omkomne i 2023 var i denne aldersgruppen. Til sammenligning var det åtte arbeidsskadedødsfall i aldersgruppen i 2022. I aldersgruppen 25 til 39 år var det derimot en stigning i antall arbeidsskadedødsfall, fra fem arbeidsskadedødsfall i 2022 til åtte i 2023. To av de omkomne i 2023 var under 25 år.

Systematisk arbeidsmiljøarbeid forebygger ulykker

Uansett næring og arbeidsoppgaver har arbeidsgiver ansvar for å kartlegge og vurdere risiko, og for å iverksette risikoreduserende tiltak. Dette er viktig for at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en sikker måte.

– Ansvaret for kartlegging og risikovurdering gjelder både planlagte arbeidsoppgaver, vedlikeholdsoppgaver og når det oppstår uventede situasjoner og avvik i planlagte oppgave, sier Seem.  

– Ulykker kan og skal forebygges. Analysene våre viser at mange virksomheter ikke forebygger godt nok, og at mange av ulykkene kunne vært unngått. Ofte er det enkle grep som skal til for å unngå at folk blir skadet eller mister livet på jobb, men det krever at man jobber med sikkerhet på alle nivå hver eneste dag. 

Les mer

Europa: Færre skadar og dødsfall på arbeidsplassen

Korleis har arbeidsmiljøet i Europa utvikla seg over to tiår? EU sitt byrå for sikkerheit og helse på arbeidsplassen, EU-OSHA, har samla saman status og trendar for arbeidsmiljøutviklinga i Europa dei siste 20 åra.

– Rapporten gir eit viktig perspektiv på korleis arbeidsmiljøet har utvikla seg dei siste 20 åra, og vi kjenner att utviklinga også i norsk arbeidsliv. Det er ei vending mot at psykososiale og organisatoriske risikofaktorar får større tyding, seier avdelingsirektør Monica Seem i Arbeidstilsynet.

Her er nokre av hovudfunna:

• Det har vore ein markant nedgang i skadar og dødsfall som følgje av arbeidsulukker sidan 1998 (nær 60 % reduksjon).
• Talet på arbeidstakarar som vert utsette for fysiske, kjemiske, biologiske og ergonomiske faktorar flatar ut. Det same gjer talet på arbeidstakarar som melder frå om ubehagelege arbeidstider, tid- og arbeidspress.
• Fleire arbeidstakarar har arbeid i yrker kor dei jobbar med folk. Vi ser eit skifte der psykososiale risikofaktorar og emosjonelt krevjande arbeid blir meir sentrale.
• Det er ein vidare fragmentering av arbeidslivet, utfordringar med å følgje regelverket og auka fokus på individet sitt ansvar for eige arbeidsmiljø.

Meir emosjonelt stress

Rapporten viser til at det er færre som arbeider manuelt og fysisk, og fleire som jobbar administrativt og mot kundar. Det har vore ein auke i psykososiale og emosjonelle utfordringar, i tillegg til mindre fysisk aktivitet på jobb. Ein aukande del av arbeidstakarane fortel om krevjande kundar, lange arbeidsdagar og dårleg kommunikasjon på arbeidsplassen.

Les mer