Nye virkemidler for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

2025-06-24

Stortinget har vedtatt lovendringer som gir Arbeidstilsynet bedre muligheter til å avdekke og bekjempe kriminalitet i arbeidslivet. Endringene trer i kraft 1. juli 2025.

Endringene innebærer blant annet adgang til å sikre bevis, hente inn informasjon fra tredjeparter og ilegge overtredelsesgebyr direkte på stedet.

Virkemidlene strekker ikke alltid til

– Vi jobber for et trygt og seriøst arbeidsliv og mener det er riktig og viktig å rette oppmerksomheten mot arbeidslivskriminalitet og virkemidlene vi har til rådighet, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.

Kvernmo påpeker at virkemidlene Arbeidstilsynet allerede har er tilstrekkelige i vanlige tilsynssituasjoner, men at de ikke alltid strekker til overfor kriminelle aktører i arbeidslivet.

– Dette gjelder for eksempel når arbeidsgivere ignorer stansingsvedtak, nekter å gi nødvendige opplysninger eller bevisst gir feil informasjon. Selv om slike tilfeller er få, kan de gjøre stor skade både for berørte arbeidstakere og for arbeidslivet generelt ved at seriøse virksomheter utkonkurreres.

Bedre verktøy i kampen mot kriminelle aktører

Med endringene i arbeidsmiljølovens kapittel 18, får Arbeidstilsynet blant annet:

• Lovfestet adgang til informasjon fra tredjepart: Arbeidstilsynet kan, i visse situasjoner, hente inn opplysninger fra andre enn virksomheten som får tilsyn, for eksempel fra leverandører eller kunder.
• Mulighet for bevissikring ved tvang: Etter beslutning fra tingretten kan Arbeidstilsynet sikre dokumenter eller andre bevis under tilsyn.
• Utvidet rett til fysisk tilgang: Dersom det er nødvendig, kan inspektører ta seg inn på arbeidsplasser ved for eksempel ved å klippe over hengelåser eller tilkalle låsesmed.
• Klargjort politibistand: Politiet skal bistå Arbeidstilsynet når det er nødvendig, og kan bruke makt der det kreves.
• Mulighet til å gi overtredelsesgebyr til fysiske personer: Arbeidstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr til fysiske personer som i praksis leder virksomheten, for eksempel eiere eller daglige ledere. Frem til nå har det kun vært adgang til å ilegge overtredelsesgebyr til virksomheten.
• Mulighet til å gi overtredelsesgebyr på stedet: Arbeidstilsynet kan ilegge gebyr under tilsynet ved klart konstaterbare brudd.
• Forlenget foreldelsesfrist: Fristen for å gi overtredelsesgebyr utvides fra to til fem år.
• Reaksjonsmidler ved adgangsnekt: Dersom Arbeidstilsynet blir nektet adgang til virksomheten, kan tilsynet ilegge overtredelsesgebyr og også bruke andre virkemidler.

De nye virkemidlene skal kunne brukes når Arbeidstilsynet fører tilsyn etter arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven, utlendingsloven og anskaffelsesloven.   

Utvikling i takt med virkeligheten

Arbeidslivskriminalitet er i stadig utvikling. Aktørene blir mer profesjonelle, og metodene mer komplekse.

– Når aktørene finner nye måter å omgå regelverket på, må også virkemidlene våre vurderes og utvikles. Det er nødvendig for at vi skal kunne møte alvorlige lovbrudd og beskytte både arbeidstakere og seriøse virksomheter, sier Ingvill Kvernmo.

Les mer

Dette skal Arbeidstilsynet føre tilsyn med i bygg og anlegg

Arbeidstilsynet planlegger mange tilsyn med bygge- og anleggsbransjen også i 2025. I større grad enn tidligere skal vi kontrollere om arbeidsgivere forebygger sykdom hos arbeidstakerne sine.  

I webinaret Tilsyn i bygg og anlegg – erfaringer fra 2024 og prioriteringer for 2025, presenterte Arbeidstilsynet planene for tilsyn i bransjen i år og i årene som kommer.

Bygg og anlegg kontrolleres ofte

I fjor var mer enn hvert tredje tilsyn som Arbeidstilsynet gjennomførte, i bygg og anlegg. Også i 2025 vil bransjen få mange tilsyn fra oss.  

I år, og i årene som kommer, vil sykdomsforebygging være et viktig tema i Arbeidstilsynets tilsyn med bransjen.  

– Arbeidstilsynet vil dreie mer av innsatsen i næringen fra forebygging av personskader til forebygging av sykdom. Bygge- og anleggsbransjen har høyt sykefravær som skyldes arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, og flere arbeidstakere eksponeres for kreftfremkallende stoffer som kan gjøre dem alvorlig syke på sikt, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.  

– Vi vet at potensialet for å forebygge arbeidsrelatert sykdom er stort, så her har arbeidsgiver et viktig ansvar. Arbeidsgiver skal kartlegge risikoene som arbeidstakerne utsettes for og sette inn nødvendige tiltak. Ingen skal bli syke av å gå på jobb. Heller tvert imot, arbeid skal være helsefremmende, sier Kvernmo.  

Mange temaer for tilsyn

Arbeidstilsynet skal bidra til et godt arbeidsliv gjennom tre overordnede mål:  

• Virksomhetene arbeider systematisk med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet
• Virksomhetene ivaretar seriøse og anstendige arbeidsvilkår
• Arbeidslivskriminalitet skal avdekkes og bekjempes
• Innen bygg og anlegg skal vi i 2025 føre særlig tilsyn med dette:
• Forebygging av kreft og kjemisk eksponering 

Vi skal kontrollere om arbeidsgiver har oversikt over risikoen for at arbeidstakere blir eksponert for kreftfremkallende stoffer som asbest og kvartsstøv (steinstøv) og at det er iverksatt tilstrekkelige tiltak for å forebygge helseskadelig eksponering.
For tilsyn med kvarts vil vi prioritere virksomheter som driver med anleggsarbeid med vei- og tunnelanlegg, steinbrudd, knuseverk, gruver, virksomheter som driver med betong-, sement og gips-produksjon, virksomheter som hogger og bearbeider stein, anleggsgartnere og steinleggere.

For tilsyn med asbest vil vi særlig kontrollere virksomheter som driver med riving og grunnarbeid, elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og annet installasjonsarbeid. Vi vil også føre tilsyn med virksomheter med tillatelse til å drive asbestsanering

Bistand fra bedriftshelsetjenesten er en viktig del av det forebyggende arbeidet. Hvordan arbeidsgiver bruker bedriftshelsetjenesten vil også bli kontrollert.

Forebygging av muskel- og skjelettplager 

Arbeidstilsynet skal kontrollere om arbeidsgivere innen bygg og anlegg er kjent med hvilke forhold på arbeidsplassen og i ulike arbeidssituasjoner som kan forårsake muskel- og skjelettplager, og om arbeidsgiver har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å forebygge slike plager.  Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til sykefravær og frafall fra arbeidet. 

Dårlig ergonomi, feilbelastninger og overbelastninger, kan gi muskel- og skjelettplager. Også psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet kan ha stor betydning for utvikling eller forverring av muskel- og skjelettplager.

Arbeidstilsynet vil i årene fremover prioritere tilsyn med forebygging av muskel- og skjelettplager i virksomheter som jobber med oppføring av bygninger, elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og annet installasjonsarbeid. Og i virksomheter som jobber med ferdiggjøring av bygninger, eksempelvis med snekkerarbeid, gulvlegging, tapetsering og maler- og glassarbeid.

Bistand fra bedriftshelsetjenesten er viktig i det forebyggende arbeidet. Hvordan arbeidsgiver bruker bedriftshelsetjeneste vil også kontrolleres.

Forebygging av personskader 

Arbeidstilsynet skal gjennomføre tilsyn for forebygging av personskader også i 2025. Vi skal være synlige på bygge- og anleggsplasser, stanse arbeid med overhengende fare og gi overtredelsesgebyr ved alvorlige brudd.  

Virksomheter som tidligere har fått flere reaksjoner og som vi avdekker nye lovbrudd hos, skal følges tettere opp i tilsynene. Dette for å se om arbeidsgiver bruker erfaringene til læring og forbedring i eget systematiske HMS-arbeid. Formålet med tettere oppfølging er at Arbeidstilsynet skal bidra til at arbeidsgiverne jobber systematisk med å forebygge personskader.   

I tillegg til tilsyn med entreprenører, skal vi gjennomføre tilsyn med byggherrer og oppdragsgivere. Disse er viktige premissgivere i oppdrag og prosjekter og, vil kunne påvirke arbeidsmiljøet til mange arbeidstakere 

Arbeidsvilkår 

Arbeidstilsynet vil også kontrollere lønns- og arbeidsvilkår i byggebransjen i 2025. Virksomheter som utnytter og utsetter arbeidstakere for fare ved å gi dem uakseptable lønns- og arbeidsvilkår, bidrar til uheldig konkurransevridning som igjen undergraver arbeidsvilkårene for enda flere arbeidstakere.

Arbeidstilsynet vil bidra til at arbeidsgivere gir utsatte arbeidstakere lovpålagte lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeidstilsynet vil særlig prioritere tilsyn med arbeidsvilkår i virksomheter med mange unge arbeidstakere og utenlandske arbeidstakere.

Bekjemping av arbeidslivskriminalitet

Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten skal gjennom tverretatlig samarbeid forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Sammen bygger etatene felles kunnskap for å beslutte hvor innsatsen skal rettes. Innsatsen rettes mot konkrete trusselaktører innen en rekke bransjer som etatene vurderer kan forårsake skade i arbeidslivet. Byggebransjen er en bransje hvor det rapporteres om arbeidslivskriminalitet, og hvor etatene gjennomfører kontroller. Dette vil bli aktuelt også i 2025.

Arbeidstilsynets tema i tilsyn rettet mot arbeidslivskriminalitet, er først og fremst lønns- og arbeidsvilkår. 

Streng reaksjonsbruk

I 2024 vedtok Arbeidstilsynet i underkant av 400 overtredelsesgebyr i bygg- og anleggsbransjen. De fleste overtredelsesgebyrene var for mangler ved bygnings- og utstyrsmessige forhold, mangler ved maskiner og annet arbeidsutstyr og for manglende HMS-kort.  

–  De øvre grensene for overtredelsesgebyr er hevet, og ved alvorlige lovbrudd kan virksomhetene forvente at vi reagerer strengt. Ved gjentatte regelverksbrudd skal vi alltid vurdere overtredelsesgebyr, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.  

Ved grov arbeidslivskriminalitet og lovovertredelser hvor overtredelsesgebyr ikke vil ha tilstrekkelig effekt som sanksjon, skal Arbeidstilsynet melde forholdet til politiet.

Les mer

Tre nye rapporter beskriver de største utfordringene i arbeidslivet

Arbeidsrelatert kreft, vold og trusler mot lærere, sykefravær i helsesektoren, useriøse og kriminelle aktører i arbeidslivet og kunstig intelligens. Dette er noen av faktorene som Arbeidstilsynet mener preger det norske arbeidslivet.

Tre nye kunnskapsrapporter fra Arbeidstilsynet viser hvordan vi ser på arbeidsmiljøtilstanden i norsk arbeidsliv og hvilke problemer vi mener peker seg ut – både på kort og litt lengre sikt.

Rapportene er viktige kunnskapsunderlag for Arbeidstilsynets arbeid.

– Vi bruker denne kunnskapen for å prioritere hvilke tema og næringer vi bør fokusere på i vår aktivitet. Samtidig ønsker vi å dele den kunnskapen vi har om utviklingen i arbeidsmiljøet, slik at andre også kan bruke den, sier Monica Seem, som er avdelingsdirektør for Avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet.

Hun nevner blant annet partene i arbeidslivet, bedriftshelsetjenester, andre myndigheter og virksomhetene selv.

– Det kan bidra til at alle gode krefter drar i samme retning i arbeidet med å sikre at norske virksomheter jobber godt med eget arbeidsmiljø.

Rapportene belyser arbeidsmiljøtilstanden fra ulike vinkler

De tre rapportene er:

Risikobilde beskriver hva som er de mest alvorlige og omfangsrike arbeidsmiljøutfordringene i norsk arbeidsliv.

Signal presenterer erfaringer fra Arbeidstilsynets inspektører. De beskriver arbeidsmiljøutfordringer i ulike næringer, og utfordringer med arbeidslivskriminalitet de møter i sitt arbeid.

Utsikt presenterer utviklingstrekk og drivere som sannsynligvis vil være viktige i fremtidens arbeidsliv og arbeidsmiljø de nærmeste tiårene.

– Rapportene baserer seg på ulike kilder til kunnskap og belyser arbeidsmiljøtilstanden fra flere vinkler, sier Seem.

Arbeidsrelatert kreft bak halvparten av arbeidsrelaterte dødsfall

Rapporten Risikobilde gir en beskrivelse av de mest alvorlige utfordringene, og presenterer problemer innenfor arbeidsmiljø, seriøsitet og arbeidslivskriminalitet.

– Arbeidsrelatert kreft er et av problemene som trekkes frem i Risikobilde. Det er den viktigste årsaken til arbeidsrelaterte dødsfall, og utgjør om lag 50 prosent av dødsfallene, sier Seem. Krefttilfellene er utbredt i typiske industri- og håndverksyrker, og skyldes blant annet asbest, dieseleksos og sveiserøyk.

– Å forebygge arbeidsrelatert kreft og andre sykdommer vil bli enda viktigere fremover, sier Seem.
I tillegg ser vi at muskel- og skjelettplager og psykiske plager blir mer fremtredende, og risiko for slike plager øker i takt med at stadig flere jobber i yrker hvor psykososiale risikofaktorer og emosjonelt krevende arbeid blir mer sentrale.
Risikobilde peker også på arbeidsrelaterte ulykker med alvorlig skade som et viktig arbeidsmiljøproblem.

I tillegg beskrives flere seriøsitetsproblemer, som brudd på allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår (minstelønn), uforsvarlig innkvartering og ulovlig innleie. Innen arbeidslivskriminalitet er det spesielt lønnstyveri, falsk entreprise og fiktiv dokumentasjon som omtales i Risikobilde.

Rapporten er basert på kunnskap og analyser både av Arbeidstilsynets egne data og tilsynserfaringer, og fra andre forskningsmiljøer.

Unik kunnskap fra inspektørene

Arbeidstilsynets inspektører sitter med unik kunnskap om arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Dette er viktig kunnskap, som er én av kildene vi i Arbeidstilsynet bruker når vi skal gjøre våre prioriteringer om hvor vi skal gå på tilsyn.

– Gjennom den nye rapporten Signal, har vi fått samlet og systematisert kunnskap fra 145 av våre dyktige inspektører. Dette er med på å utfylle og styrke de andre kunnskapskildene vi bruker for å danne oss et best mulig bilde av arbeidsmiljøtilstanden i ulike næringer, forklarer Monica Seem.

Denne gangen har vi valgt ut tre tema der inspektørene er samstemte i de utfordringene de ser: Vold og trusler mot lærere, ressursmangler i pleie og omsorg og utfordringer med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i transportbransjen.

– Inspektørenes tilbakemeldinger innen undervisning handler i stor grad om arbeidspress og vold og trusler, og at de får mange tips om bransjen. I samtaler med lærere får inspektørene høre at lærerne ofte føler at de står helt alene når slike hendelser skjer, og inspektørene gir i rapporten tilbakemelding om at hver enkelt skole må jobbe med konsekvensene av disse utfordringene, selv om dette er et problem for hele skolesektoren, utdyper Seem.

Hva kommer til å påvirke fremtidens arbeidsliv?

Rapporten Utsikt ser på hvilke store trender i arbeidslivet og i verden som sannsynligvis vil påvirke arbeidslivet i Norge de neste 10 til 15 årene, men også mer usikre faktorer som kan få stor betydning.

– Utsikt kikker frem i tid, og prøver å hjelpe oss til å lage noen hypoteser om hva som vil møte oss, sier Seem.

Hun ramser opp flere av temaene som rapporten omhandler, som for eksempel hjemmekontor, krigen i Ukraina, grønn omstilling og kunstig intelligens (KI).

– I en rapport om fremtidens arbeidsliv kommer vi ikke utenom kunstig intelligens (KI). KI har kommet kjapt, og påvirker mange arbeidsplasser allerede. Det kan være positivt, med tanke på at en del fysisk arbeid rent teknisk blir sikrere, men også negativt, for eksempel når det gjelder overvåking. Det er også usikkert om det vil føre til færre jobber, og om eller i hvor stor grad det vil føre til at behovet for arbeidskraft flyttes fra noen næringer og yrker til andre, reflekterer Monica Seem.

Les mer

Arbeidstilsynet kontrollerer dekkskift og bilpleie

Alle som leverer tjenester som dekkskifte, dekklagring, manuell bilvask og annen bilpleie skal ha godkjenning fra Arbeidstilsynet. I høysesongen for dekkskifte skal Arbeidstilsynet føre kontroller med leverandører av dekkskifte og dekklagring og bilpleieleverandører landet over. 

– Godkjenningsordningen skal sikre at grunnleggende rettigheter og anstendige arbeidsforhold for arbeidstakere er ivaretatt. Godkjenningsordningen innebærer at virksomheter som selger disse tjenestene, må dokumentere at de jobber i tråd med arbeidsmiljøregelverket, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet. –  Kjøper du tjenester av en godkjent virksomhet, bidrar du i kampen mot useriøse arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet.

Skal sjekke at virksomhetene er godkjent

Fra 1. juli i fjor ble det iverksatt en godkjenningsordning som krever at alle som tilbyr manuell bilvask, bilpleie, dekkskift og dekklagring må ha en godkjenning fra Arbeidstilsynet for å kunne tilby tjenestene sine lovlig. Nå skal Arbeidstilsynet ut og føre kontroller med virksomheter som tilbyr disse tjenestene. Virksomheter som allerede har en godkjenning fra Statens vegvesen, kommer ikke inn under ordningen. Det samme gjelder virksomheter med automatisk vaskehall eller selvvaskeanlegg.

– Vi kommer til å sjekke at de er godkjent og kontrollere arbeidsvilkårene i virksomhetene. Vi er opptatt av at de som ennå ikke har søkt om godkjenning følger opp denne plikten, sier Vollheim.                

– Ordningen er viktig fordi den skal være med på å bidra til lovlige arbeidsforhold. Og, ikke minst, vil den gjøre det enklere for kunder å ta bevisste valg. 

Utsatt bransje

– Deler av bilbransjen som driver med manuell bilvask og annen bilpleie, dekkskift og dekklagring, er preget av useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, sier Trude Vollheim. Det er stor grad av sesongarbeid, mange utenlandske arbeidstakere og høyt arbeidspress kombinert med relativt lave krav til formalkompetanse. Denne gruppen arbeidstakere er særlig utsatt når det gjelder utnyttelse. 

Blant det som kontrolleres i tilsynene er om virksomheten er godkjent, om arbeidstakerne har HMS-kort og om det er synlig godkjenningsbevis i lokalet. Vi skal også undersøke om arbeidstakere får nødvendig verneutstyr og om virksomheten har systemer for opplæring og oversikt over farlige kjemikalier som brukes i arbeidet. 

Hva kan forbrukere gjøre? 

-Som forbruker har man mye makt i form av å kunne velge hvem man kjøper tjenester fra. For å gjøre det enklere å finne ut om en virksomhet har godkjenning, har vi laget en oversikt over godkjente virksomheter, sier Vollheim. 

Forbrukere kan selv se og følge med på oversikten til Arbeidstilsynet over hvilke virksomheter som er godkjent i sitt område. Siden 12. juli 2022 har over 600 bedrifter over hele landet fått godkjenning fra Arbeidstilsynet. Alle virksomheter som er godkjent, får et godkjenningsbevis. Dette skal være godt synlig for publikum både i virksomhetens lokaler og på de nettsider og digitale plattformer der tjenestene tilbys. Som forbruker kan du derfor også se etter dette.

Les mer

UTSATT GRUPPE: Utenlandske arbeidstakere er ekstra såbare når de ikke kjenner sine rettigheter i det norske arbeidslivet. FOTO: Arbeidstilsynet.

”Vi gir utenlandske arbeidstakere makt gjennom kunnskap”

I to år har Know Your Rights-kampanjen informert utenlandske arbeidstakere om deres rettigheter og plikter for å ruste dem mot å bli utnyttet i det norske arbeidslivet. I løpet av kampanjen har mer enn 350 000 blitt nådd med informasjon på eget språk og mange ønsker å gjøre noe med egen arbeidssituasjon etter at de har fått informasjon fra Arbeidstilsynet.

– Onsdag denne uken markerte vi avslutningen av kampanjen, men det betyr ikke at vi slutter å jobbe for ulike grupper av utenlandske arbeidstakere og bidra til at de blir mindre sårbare for utnytting i arbeidslivet, sier Torgeir Moholt, avdelingsdirektør for arbeidslivskriminalitet i Arbeidstilsynet.

– Vi ser at kunnskap gir makt og at godt informerte arbeidstakere er mindre sårbare for å bli utnyttet. Det er krevende å nå enkelte grupper av utenlandske arbeidstakere med informasjon om hvilke rettigheter og plikter de faktisk har i norsk arbeidsliv. Med denne kampanjen ser vi at vi har knekt noen viktige koder og faktisk nådd frem. Skal vi komme useriøsitet og kriminalitet blant arbeidsgivere til livs, må vi jobbe på mange måter. Å styrke arbeidstakerne er en av disse, sier Moholt.

Har avdekket forhold på egen arbeidsplass
Da Know Your Rights-kampanjen ble lansert i 2020 var målet å gi rumenske, litauiske, estiske og bulgarske arbeidstakere tilstrekkelig kunnskap om sine rettigheter i det norske arbeidslivet.

Kampanjens hovedbudskap var at du kan ha krav på minstelønn dersom du jobber i bransjer hvor dette er innført, at det er lovpålagte grenser for hvor lange dager du kan jobbe, at du har rett til overtidsbetaling, og at du har krav på en lovlig arbeidskontrakt som blant annet sier hvor du skal jobbe, hva du får utbetalt og hva du skal jobbe med.

Kampanjen bygger på omfattende innsiktsarbeid i målgruppene. Noen viktige suksesskriterier ble identifisert: Informasjon på eget språk i kanaler man allerede bruker og med tema som fanger oppmerksomheten og virkelig angår målgruppen direkte

– I evalueringen av kampanjen kom det fram at flere i målgruppen har avdekket forhold på egen arbeidsplass som bryter med lover og regelverk. De har også funnet informasjon om hva de kan gjøre videre og hvor de kan søke hjelp og råd. Ofte har de et sterkt avhengighetsforhold til sin arbeidsgiver, både på grunn av språkbarrierer, at de ikke kjenner regelverket og fordi de ikke vil miste inntekt, så det er mange ting som gjør det vanskelig å bedre egen situasjon uten annen hjelp, sier Torgeir Moholt.

Internasjonalt samarbeid har vært viktig
Kampanjen har vært finansiert med EØS-midler og er gjennomført i samarbeid med arbeidstilsynene i Estland, Litauen, Bulgaria og Romania. Den var i utgangspunktet myntet på arbeidstakere fra disse landene, men ble etter hvert utvidet til å også nå polske og ukrainske arbeidstakere i Norge.

­– Det var viktig for oss å videreutvikle kampanjen og favne også polske arbeidstakere og etter hvert ukrainske. Disse er viktige målgrupper som trenger denne informasjonen, sier Moholt.

– Vi har ikke jobbet med kampanjen alene, men har hatt mange viktige samarbeidspartnere.  

Romanias ambassadør, Cristian Bădescu, uttrykker også at han er fornøyd:

–Jeg er veldig fornøyd med resultatene fra kampanjen og gir min fulle støtte til flere slike samarbeid i framtiden, sa han under onsdagens markering.

Silviya Trakova fra det bulgarske arbeidstilsynet uttrykte det samme og sier de har brukt kunnskap og erfaringer i sitt eget arbeid.

Må jobbe bredt med problematikken
Torgeir Moholt er enig i at både samarbeid og deling av kunnskap er viktig for å bekjempe arbeidslivkriminalitet og utnyttelse av sårbare utenlandske arbeidstaker, ikke bare i Norge, men over landegrensene. Og at kunnskapsheving er et viktig bidrag.

– Selv om denne kampanjen offisielt er over vil vi videreføre sentrale elementer i vårt veiledningsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere. Blant annet skal vi beholde og videreutvikle nettsiden knowyourrights.no. Det er viktig at Arbeidstilsynet fortsetter å være til stede i de kanalene de utenlandske arbeidstakerne bruker og at vi synlige og tilgjengelige.

– Vi må angripe problematikken med arbeidslivkriminalitet fra flere kanter. Både strupe tilgang til oppdrag og kunder, informere arbeidstakere, drive kontroll og sanksjonere, sier han.

Know Your Rights-kampanjen
Know Your Rights ble lansert høsten 2020. Hovedmålgruppen var arbeidstakere i Norge fra Estland, Litauen, Bulgaria og Romania. I 2021 ble målgruppen utvidet til arbeidstakere fra Polen og Latvia, i tillegg til sesongarbeidere fra land utenom Europa. Fra 2022 har vi også inkludert ukrainske arbeidstakere i målgruppa.

I løpet av kampanjens flere annonseringspulser har vi nådd over 350 000 arbeidsinnvandrere i Norge med viktig informasjon om rettigheter og plikter i arbeidslivet.

En viktig forutsetning for kampanjens suksess har vært kunnskapsinnhenting om målgruppene i forkant. I tillegg til egne erfaringer har FAFO bistått med kartlegging av målgruppene, som gjorde det enklere for oss å utforme og gjennomføre kampanjen med bistand fra Geelmuyden Kiese.

Kampanjen har hatt et gjennomgående positivt budskap om at arbeidstakeren må sjekke lønna si når de jobber i Norge. Dette fordi vi erfarer at utenlandske arbeidstakere ofte ikke får utbetalt det de har krav på når de jobber i bransjer med minstelønn i Norge. Målgruppene har blitt ledet videre til kampanjenettsida knowyourrights.no med enkel og forståelig informasjon om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv på flere språk. Sentrale kampanjeelementer har vært filmer og bannerannonser i ulike sosiale medier, primært Facebook og YouTube, samt i nettaviser fra de ulike målgruppelandene, med lenke til kampanjenettsiden for mer informasjon.

Kampanjen ble evaluert av Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) høsten 2021, hvor de bla. gjennomførte en spørreundersøkelse blant målgruppene for kampanjen.

Hele 80 prosent av respondentene oppgir at den viktigste grunnen til at de klikket seg videre til kampanjenettsida, var at informasjonen var tilgjengelig på deres eget språk. De gir også veldig gode tilbakemeldinger på innhold og utforming av informasjonen på nettsida vår.

Undersøkelsen viser også at en tredjedel avdekket brudd i egne arbeidsforhold etter at de hadde lest informasjonen på kampanjenettsida. Av disse svarer hele 66 prosent at de enten har eller planlegger å gjøre noe for å bedre sin situasjon. Dette vil vi følge opp med videre undersøkelser.

Les mer

​RETNING FOR ÅRET: Gjennom tilsyn og veiledning skal Arbeidstilsynet blant annet bidra til å forhindre sykdom og skade på jobben. FOTO: Arbeidstilsynet. 

​Dette prioriterer Arbeidstilsynet i 2022

Arbeidstilsynet skal bidra til at virksomhetene arbeider godt med eget arbeidsmiljø. I tillegg jobber vi for at arbeidstakere skal ha seriøse og anstendige arbeidsvilkår, og med å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet.

– For å avgjøre hvilke områder vi særlig skal rette innsatsen vår mot, ser vi på hvilke arbeidstakergrupper som har størst risiko for å bli utsatt for uforsvarlige arbeidsforhold eller arbeidsrelatert sykdom og skade. I tillegg følger vi med på aktører som bidrar til useriøsitet og arbeidslivskriminalitet og slik setter arbeidsmiljøtilstanden under press, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

– Gjennom hele året kommer vi til å gjennomføre en rekke tilsyn og ha ulike veiledningstiltak innenfor disse områdene.

Vil bidra til å forhindre arbeidsrelatert sykdom og skade
En viktig oppgave for Arbeidstilsynet er å følge opp at virksomhetene ivaretar ansvaret de har for eget arbeidsmiljø. Virksomhetene skal arbeide systematisk og forebyggende med helse, miljø og sikkerhet (HMS) for å bidra til å hindre at ansatte blir utsatt for sykdom, skade og uforsvarlige arbeidsforhold i jobben.

Mer konkret betyr dette at vi i 2022 særlig prioriterer arbeidstakere som er mest utsatte for:

• kreftfremkallende eksponering i arbeidslivet, for eksempel asbest, kvartsstøv, dieseleksos eller sveiserøyk.
• arbeidsrelaterte ulykker med alvorlig skade, for eksempel fallulykker, klemulykker eller ulykker hvor arbeidstaker blir truffet av gjenstand.
• arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager som kan skyldes for eksempel tunge løft, belastende arbeidsstillinger, vibrasjoner, høyt arbeidspress eller lite kontroll over egen arbeidssituasjon.
• arbeidsrelaterte psykiske plager som kan knyttes til for eksempel vold og trusler, trakassering, høye emosjonelle krav eller rollekonflikter

Tilsyn og veiledning i prioriterte næringer og virksomheter
Forebygging av kreftfremkallende eksponering og forebygging av arbeidsrelaterte ulykker er særlig aktuelle tema for tilsyn og veiledning i næringene bygg og anlegg, industri og bergverksdrift og -utvinning.

Forebygging av muskel- og skjelettplager er et særlig aktuelt tema overfor bygg- og anleggsvirksomheter, virksomheter som driver med reparasjon av motorvogner, overnattings- og serveringsvirksomheter og deler av næringen helse- og sosialtjenester.

Forebygging av arbeidsrelaterte psykiske plager er særlig aktuelt i tilsyn hos virksomheter som tilbyr helse- og sosialtjenester og overnattings- og serveringsvirksomheter.

En stor andel av virksomhetene som får tilsyn i 2022, er BHT-pliktige. Det vil si at de skal være knyttet til godkjent bedriftshelsetjeneste. Derfor vil tilsynet legge vekt på hvordan virksomheten bruker bedriftshelsetjenesten.

Arbeidstilsynet vil også følge opp alvorlige arbeidsulykker og andre alvorlige hendelser som meldes til oss eller som vi blir kjent med på annen måte.

IA-samarbeid for bedre arbeidsmiljø
Arbeidstilsynet skal i 2022 prioritere Arbeidsmiljøsatsingen med full styrke. Arbeidsmiljøsatsingen er et tverretatlig samarbeid mellom NAV, STAMI, Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet, hvor hensikten er å bidra til at virksomhetene ser verdien og effekten av å jobbe forebyggende med eget arbeidsmiljø.

Arbeidstilsynet utvikler verktøy (Arbeidsmiljøhjelpen) og bransjetilpasset veiledning som virksomhetene kan bruke for å jobbe mer behovsbasert, treffsikkert og kunnskapsbasert med forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Innsats for seriøse og anstendige arbeidsplasser
I 2022 vil vi styrke det seriøse og anstendige arbeidslivet ved å følge opp at virksomhetene følger kravene til lønns- og arbeidsvilkår.

Vi vil arbeide for arbeidstakergruppene som er mest utsatt for

• uanstendig lavt lønnsnivå
• ulovlig innleie og utleie

Arbeidstilsynet vil særlig rette innsatsen mot uanstendig lavt lønnsnivå i allmenngjorte bransjer – altså bransjer hvor det er minstelønn.

Disse bransjene er:

• jordbruk og gartneri 
• bygg 
• elektro 
• fiskeindustri 
• persontransport med turbil 
• overnatting, servering og catering 
• godstransport på vei 
• renhold

Arbeidstilsynet skal bidra til å forhindre ulovlig innleie og grov forskjellsbehandling mellom innleide og fast ansatte. Her vil vi prioritere bransjer og næringer hvor sannsynligheten for brudd er størst, og vi skal gjennomføre tilsyn med bemanningsforetak og virksomheter som leier inn arbeidskraft.

Vi vil også føre tilsyn med og veilede offentlige virksomheter som kjøper tjenester og arbeidskraft. Som oppdragsgiver har offentlige virksomheter en viktig rolle og kan bidra til et seriøst og anstendig arbeidsliv.

Samarbeider tverretatlig for å bekjempe arbeidslivskriminalitet
For å bekjempe arbeidslivskriminalitet, skal Arbeidstilsynet videreføre det tette samarbeidet med NAV, politiet og Skatteetaten. Felles innsats og virkemiddelbruk er viktig for å oppnå størst mulig effekt.

Målene for den tverretatlige innsatsen er at

• sentrale aktører som bruker kriminelle metoder i arbeidslivet, skal få sin kapasitet og intensjon betydelig redusert
• utenlandske arbeidstakere skal settes i stand til å ivareta rettighetene og oppfylle pliktene sine
• oppdragsgivere og forbrukere ikke skal bidra til arbeidslivskriminalitet når de kjøper varer og tjenester

Arbeidstilsynet bidrar inn i det tverretatlige a-krimarbeidet med kunnskap om arbeidslivet og i tilsyn. I dette arbeidet tar vi i bruk raske reaksjons- og sanksjonsmidler. Dette er viktige bidrag inn i arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Arbeidstilsynet bidrar også på landets seks servicekontorer for utenlandske arbeidstakere (SUA). SUA-kontorene er viktige arenaer for å sette utenlandske arbeidstakere i stand til å ivareta rettighetene og oppfylle pliktene sine.

Les mer