Flere virksomheter må ha verneombud og arbeidsmiljøutvalg

1. januar 2024 blir det nye regler for hvilke virksomheter som må ha verneombud og arbeidsmiljøutvalg. 

Hovedregelen er at alle arbeidsplasser skal ha et verneombud

Arbeidsmiljøloven pålegger alle arbeidsplasser å ha minst ett verneombud.Virksomheter med færre enn fem arbeidstakere vil likevel ha mulighet til å avtale en annen ordning. I dag har virksomheter med færre enn ti arbeidstakere hatt mulighet til dette.

Det betyr at endringene fra nyttår vil føre til at om lag 35 000 virksomheter må innføre verneombud.

Verneombudet får også flere ansatte under sitt verneområde. Innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten, skal også omfattes av verneombudet. Det presiseres i tillegg i loven at verneombudets oppgaver omfatter arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø.

Verneombudet skal ha opplæring

Verneombudet er et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Verneombudet representerer arbeidstakerne i dette arbeidet, og skal delta aktivt i HMS-arbeidet på arbeidsplassen.

Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet får nødvendig opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Opplæringen skal sette verneombudet i stand til å representere arbeidstakerne og bidra i arbeidsmiljøarbeidet på arbeidsplassen. Minimumskravet er 40 timer opplæring.

Arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med minst 30 ansatte

Nye regler om arbeidsmiljøutvalg (AMU) trer også i kraft ved nyttår. De nye reglene pålegger alle virksomheter med minst 30 ansatte til å opprette et arbeidsmiljøutvalg. I dag er terskelen for å etablere arbeidsmiljøutvalg 50 ansatte.

Arbeidsmiljøutvalget skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet i virksomheten, og følge nøye med på utviklingen av arbeidsmiljøet.

Slik er endringene i arbeidsmiljøloven

Fra 1. januar 2024 trer disse endringene i arbeidsmiljøloven om verneombud i kraft:

• Alle virksomheter skal ha minst ett verneombud, men dersom det er færre enn fem arbeidstakere, så kan det avtales en annen ordning (endret 6-1. 1. ).
• Verneombudets oppgaver omfatter også innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten (§6-2. 1. får tilføyelse).
• Det stadfestes at verneombudets oppgaver også omfatter arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø (§ 6-2. 2. får derfor ny bokstav f).
• Fra 1. januar 2024 trer disse endringene (endret §7-1 første ledd) i arbeidsmiljøloven om arbeidsmiljøutvalget i kraft:
• Det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med flere enn 30 ansatte, eller i virksomheter med 10-30 ansatte når en av partene i virksomheten krever det.
• Der arbeidsforholdene tilsier det, kan Arbeidstilsynet bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med færre enn 30 arbeidstakere. 

Les mer

Arbeidstilsynet: ikke blir syke av arbeidet eller skadet på jobb

Arbeidstilsynet skal bidra til at ansatte ikke blir syke av arbeidet eller skadet på jobb. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for godt arbeidsmiljø, men vi i Arbeidstilsynet kontrollerer og veileder.  Arbeidstilsynet skal bidra til et godt og trygt arbeidsliv i Norge der arbeidsgivere følger arbeidsmiljøloven, forskriftene i arbeidsmiljøregelverket og andre lover knyttet til arbeidslivet. 

Vi jobber på ulike måter for et bedre arbeidsmiljø i Norge. I dette arbeidet bruker vi forskjellige virkemidler, og det viktigste virkemiddelet vårt er tilsyn. I tilsyn kontrollerer vi om virksomhetene følger arbeidsmiljøregelverket.

Andre virkemidler er ulike former for veiledning og samarbeid, for eksempel med partene i arbeidslivet, bransjeorganisasjoner og andre myndigheter.

Hvis vi avdekker brudd på arbeidsmiljøregelverket, kan vi kreve at virksomheten gjør nødvendige endringer innen en gitt frist. Når det er overhengende fare for liv og helse, kan vi stanse hele eller deler av virksomheten. Likevel: Arbeidstilsynet er ikke en ”blålysetat” som skal rykke raskt ut. Ved umiddelbar fare for liv og helse er politiet rett etat å ringe. 

Tilsyn som virkemiddel

På tilsyn kontrollerer vi både private og offentlige virksomheter. Vi ser på om de følger arbeidsmiljøregelverket, og vi veileder om det er noe virksomheten må gjøre eller endre.

Hvis vi avdekker feil eller mangler som skyldes at virksomheten ikke følger arbeidsmiljøregelverket, kan vi gi ett eller flere pålegg. Det vil si at virksomheten må rette opp brudd på regelverket innen en viss frist.

Hvis virksomheten ikke gjør endringer innen fristen, kan den få en tvangsmulkt. Det vil si at den må betale et gebyr fram til pålegget er rettet. Dersom virksomheten fortsatt ikke gjør endringer, kan vi stanse hele eller deler av virksomheten.

Virksomheten kan også miste godkjenninger den har fått fra Arbeidstilsynet, hvis den ikke følger arbeidsmiljøregelverket.

Ved alvorlige brudd på regelverket kan vi vedta at virksomheten må betale overtredelsesgebyr, en reaksjon vi kan gi ved alvorlige eller gjentatte lovbrudd som kan få store konsekvenser for arbeidstakernes helse og sikkerhet. I særlig alvorlige tilfeller kan vi politianmelde virksomheten.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med næringer, virksomheter, arbeidstakergrupperog oppgaver som vi vet har høy risiko for skader og sykdom.

Vi kan gjøre tre ulike typer tilsyn

Stedlig tilsyn: Vi kan føre tilsyn ved at vi kommer til virksomheten. Noen tilsyn melder vi fra om på forhånd, og andre ganger kommer vi uanmeldt. Ved meldte tilsyn sender vi virksomheten en melding på forhånd om når vi kommer, hva som er hensikten med tilsynet og hvem som skal være til stede når vi kommer. Der skriver vi også hva slags dokumentasjon vi vil se. Ved uanmeldte tilsyn sier vi ikke ifra på forhånd at vi kommer. Da snakker vi med ledere og ansatte vi møter på arbeidsplassen og observerer arbeidsforholdene. Vi kan også be om dokumentasjon der og da. 

Digitalt tilsyn: Vi kan også avtale med virksomheten at vi gjennomfører tilsynet i form av et videomøte.

Dokumenttilsyn: Ved dokumenttilsyn ber vi virksomheten sende oss spesifikk skriftlig dokumentasjon. 

Hva skjer etter tilsynet?

Hvis tilsynet avdekker at virksomheten ikke følger arbeidsmiljøregelverket, kan vi gi ulike reaksjoner. Reaksjonen avhenger av hvor alvorlig bruddet er, og om bruddet fører til overhengende fare for arbeidstakerne. 

 Veiledning som virkemiddel

I tillegg til at vi veileder virksomheter på tilsyn, gir Arbeidstilsynet veiledning og informasjon på mange andre måter og i ulike kanaler. Vi veileder både arbeidsgivere, arbeidstakere og andre som gjør en jobb for et bedre arbeidsmiljø. 

Vi veileder enkeltpersoner på telefon, i chat, via chatbot og på e-post.  

Vi arrangerer gratis kurs og webinarer for å spre kunnskap om regelverk og godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS).  

Vi har informasjonskampanjer om viktige temaer, nyhetsbrev, deler kunnskap i sosiale medier, i podkast og til media.

Les mer

SØRG FOR SIKKER MOKING: Alt arbeid over to meter skal sikrast. FOTO: Arbeidstilsynet.

Får du hjelp til snøryddinga – hugs arbeidsmiljøloven

Mykje snø i store delar av landet tvingar mange opp på taket for å moke. Hugs at du blir rekna som arbeidsgivar og har ansvar for forsvarleg sikring, dersom du betaler nokon du kjenner for å gjere jobben for deg.

Når snøen lavar ned, er det mange privatpersonar som betaler andre for å moke for seg. For eldre eller menneske med rørslevanskar, for eksempel, kan det vere hensiktsmessig å betale nokon for å gjere den tunge jobben.

Men kven er det eigentleg som har ansvaret om naboguten som er hyrt inn for å moke, skader seg under arbeidet?

Arbeidsgivar har ansvaret for å førebygge ulykker

For alle typar arbeid er det arbeidsgivaren som har ansvaret for å førebygge at ulykker skjer. Om du som privatperson hyrer inn nokon, er det du som er arbeidsgivar.

– Det er du som huseigar som er oppdragsgivar i denne samanhengen. Dersom du hyrer inn ein ungdom til å moke taket ditt, framfor ein profesjonell aktør, så vil du som privatperson stå ansvarleg, opplyser Bård Hjorth, som er seksjonsleiar i Arbeidstilsynet.

– Ein skal tenke nøye på at ein tar på seg eit stort ansvar. I verste fall skader personen seg stygt, og ein kan bli gjord personleg erstatningsansvarleg, seier han.

Du blir fråtatt ansvaret når du leiger inn eit firma til å gjere jobben.

– Leiger du inn privatpersonar, ligg HMS-ansvaret på deg som huseigar, men gir du jobben til eit firma, så har du fritatt deg for ansvaret, seier Hjorth.

Alt arbeid over to meter skal sikrast

Alt arbeid over to meter skal sikrast. I utgangspunktet skal ein setje opp stillas når ein jobbar på tak, men det er vanskeleg når det gjeld snømoking. Personleg sikring i form av sele kan vere tilstrekkeleg på arbeid under fire timar.

– Arbeidsmiljøloven er klar på det – arbeidstakarar skal vere sikra når dei jobbar i høgda. Kva ein vel å gjere som privatperson, er ikkje regulert av lova, og mange mokar nok tak utan å vere sikra. Ingen ungdom skal opp på tak utan sikring. Det gjeld for så vidt alle. Det er anbefalinga mi, seier Hjorth.

Lag og organisasjonar har arbeidsgivaransvar for frivillige

Nokre gonger er det slik at lag og organisasjonar tar på seg oppgåver som moking av tak. Lag og organisasjonar må vere klare over at dei har eit arbeidsgivaransvar for dei som utfører jobben.

For alle typar arbeid er det arbeidsgivaren som har ansvaret for å førebygge at ulykker skjer. Arbeidsgivaren må vurdere risikoen ved snørydding på den aktuelle bygningen. Det handlar heilt enkelt om å kartlegge kva farar som kan oppstå, kor sannsynleg det er at det skjer, og kva konsekvensar dette kan få. Deretter må arbeidsgivaren finne ut korleis ein kan forhindre farar, og kva ein skal gjere om uhellet er ute.

Mykje frivillig arbeid blir utført av barn og unge. Ver klar over at det er viktig å ta omsyn til at unge arbeidstakarar er meir utsette for skadar og ulykker. Sørg derfor for ekstra god opplæring og informasjon.

Les mer