Ingvill Kvernmo: Alle skal være trygge på jobb

2026-03-18

I det norske arbeidslivet er det en grunnleggende forventning om at alle skal være trygge på jobb – og komme hele hjem ved arbeidsdagens slutt. I august ble vi brutalt minnet om at det dessverre ikke alltid er en selvfølge, da Tamima Nibras Juhar ble drept på arbeidsplassen sin, en barnevernsinstitusjon i Oslo. Denne tragiske hendelsen rystet arbeidslivet og understreket for alvor at vold og trusler aldri skal aksepteres som en del av jobben. Slik skal vi ikke ha det i Norge, skriver Ingvill Kvernmo, Direktør for Arbeidstilsynet.

I fjor mistet 30 personer livet i det landbaserte arbeidslivet, et av de høyeste antall arbeidstakere de siste ti årene. Bak hvert tall ligger et liv som ikke kom hjem, og familier, kollegaer og virksomheter som rammes hardt.

Til tross for at de fleste ulykker og arbeidsrelaterte sykdommer kan forebygges, skjer de. Vårt samfunnsoppdrag handler om å forebygge ulykker, sykdom og uakseptable arbeidsforhold før de får konsekvenser. Å lykkes med det krever tydelig myndighetsutøvelse, partssamarbeid og et arbeidsliv som tar ansvar.

Prioriteringer

I året som gikk har oppfølging av arbeidsulykker og farlig arbeid hatt høy prioritet. Når mennesker mister livet eller blir alvorlig skadet på jobb, krever det en tydelig og konsekvent oppfølging.

Samtidig viser et stadig bedre kunnskapsgrunnlag at de største utfordringene i dagens arbeidsliv ikke bare handler om ulykker, men om sykdom. De aller fleste som blir langtidssykemeldt eller faller ut av arbeidslivet grunnet forhold på jobben, gjør det på grunn av arbeidsrelaterte helseplager som utvikler seg gradvis og i det stille, over tid. Muskel- og skjelettplager, psykiske belastninger og eksponering for helseskadelige og kreftfremkallende kjemikalier rammer mange. Selv om dette ikke oppleves like akutt som ulykker, er konsekvensene betydelige.

I 2025 økte vi derfor innsatsen mot arbeidsrelatert sykdom, for å redusere sykdom som skyldes jobb på både kort og lang sikt.

I den nye IA- avtalen som kom på plass i fjor videreføres arbeidsmiljøarbeidet som et sentralt virkemiddel for å redusere sykefravær og frafall. Skal vi oppnå målene om et arbeidsliv med plass til alle, må forebygging av arbeidsrelatert sykdom ha høy prioritet. Løsningen ligger altså ikke bare i oppfølging når sykefraværet har oppstått, men i systematisk og kunnskapsbasert forebygging i virksomhetene i forkant. Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er et fundament for høy yrkesdeltakelse.

Styrket tilstedeværelse og tydeligere reaksjoner

I fjor økte vi også tilstedeværelsen vår ute på arbeidsplassene og trappet opp innsatsen vår mot useriøsitet, blant annet gjennom flere tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår, spesielt i allmenngjorte bransjer med mange utsatte arbeidstakere. Arbeidstilsynet har prioritert bransjer med høy risiko, som renhold, transport, overnatting og servering, og varebil. Samtidig ser vi at fremveksten av nordlysturisme og annen opplevelsesturisme gjør at useriøse aktører også etablerer seg i nye markeder, og at vi må være synlige tidlig.

Kunnskapsrapporten Fremdrift viser at tilsynene våre gjør en konkret forskjell. De fleste virksomhetene vi besøker har fulgt opp reaksjonene de har fått og dermed sikret minstekravene på arbeidsavtale, minstelønn og andre grunnleggende rettigheter for sine ansatte.

Unge og utenlandske arbeidstakere er spesielt sårbare grupper. Vi har derfor prioritert målrettet informasjon om rettigheter og plikter, og samtidig styrket innsatsen mot oppdragsgivere og forbrukere for å bidra til mer ansvarlige valg og økt bevissthet om eget ansvar. Som følge av tilleggstildeling etablerte vi en ny seksjon, noe som gir økt kapasitet i arbeidet mot useriøse aktører.

Vi følger også utviklingen når det gjelder plattformarbeid. Selv om omfanget så langt ikke er veldig utbredt i Norge, startet vi i 2025 planleggingen av tiltak. Vi vil invitere de største aktørene til dialog for å utveksle erfaringer, og ser på hvordan vi kan styrke synlighet og bevissthet rundt regelverket.

Den 8. desember lanserte vi en chatbot på 12 språk som gir utenlandske arbeidstakere veiledning i hele bredden av arbeidsmiljølovens område, et viktig tiltak i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping. Sammen med innføring av HMS-kort i varebilbransjen ved årsskiftet, og fortsatt målrettet veiledning i offentlig sektor, styrker vi forutsetningene for at sårbare arbeidstakere får et reelt vern.

Vi har også brukt handlingsrommet vårt ved alvorlige brudd på regelverket, blant annet gjennom høyere overtredelsesgebyr. I 2025 varslet vi de største overtredelsesgebyrene i etatens historie. Dette er et tydelig signal om at også store og ressurssterke aktører må etterleve regelverket.

Les mer

Hele årsrapporten