Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet.

Arbetidstilsynet: Sitter igjen med regningen

2026-06-21

Innlegg Ingvill Kvernmo: Hvert år får rundt 1000 mennesker i Norge kreft som følge av eksponering på jobb. Det er vondt å ta inn over seg.  

Bak hvert tall, finnes det et menneske. Et liv som blir endret, en familie som blir berørt.

Det kan være bestefaren som så frem til pensjonisttilværelsen. Det kan være tømreren som pustet inn asbeststøv da har var med på en rehabiliteringsjobb, eller mekanikeren som jobbet rundt dieseleksos. De har gjort jobben sin, men likevel sitter de igjen med en stor del av regningen.

Forrige uke publiserte Arbeidstilsynet tre kunnskapsrapporter om arbeidsmiljø og risiko. Norge har et av verdens beste arbeidsmiljøer, men det er fortsatt trekk som gir grunn til bekymring: Kjemisk eksponering er fortsatt en betydelig og undervurdert risikofaktor i norsk arbeidsliv.

Asbest viktigste enkelårsaken
Rapportene viser blant annet at:
• mange arbeidstakere fortsatt utsettes for kreftfremkallende stoffer
• kunnskapen om risiko ikke alltid omsettes til konkret handling
• kartlegging og risikovurdering ofte er mangelfull eller for lite systematisk

Asbest er den viktigste enkeltårsaken til arbeidsrelatert kreft i Norge. Selv om asbest ble forbudt i 1985, finnes det fortsatt i store deler av norsk bygningsmasse. I rapporten Utsikt kan vi lese om at elever på videregående skoler ikke lenger lærer om asbest, fordi stoffet ble forbudt i 1985. Men selv om det ble forbud, er ikke asbesten borte. 

Samtidig kan det gå flere tiår fra man blir eksponert, til sykdommen utvikler seg. Antallet asbestrelaterte krefttilfeller har holdt seg overraskende stabilt de siste 15 årene. Sverige innførte forbud mot asbest samtidig som oss, men i nabolandet ser de nå en økning av asbestrelatert kreft. Hvis vi ikke tar grep, kan vi få samme utvikling her.

Nå vet vi langt mer

På 60- og 70-tallet manglet vi mye av kunnskapen vi har i dag. Nå vet vi langt mer om hvilke stoffer som er kreftfremkallende, hvem som er utsatt og hvordan risikoen kan reduseres. Derfor er det ekstra vanskelig å akseptere at så mange fortsatt blir syke av jobben sin.

Vi kan ikke gjøre noe med eksponeringen som skjedde for 30 eller 40 år siden. Men vi kan gjøre noe med den som skjer i dag.

Men asbest er bare én del av bildet. Rapportene peker også på risiko knyttet til blant annet kvartsstøv i bygg og anlegg, dieseleksos i transport og industri og radon som kan være en utfordring på arbeidsplasser under bakkenivå.
Felles for dem alle er at risikoen ofte er usynlig i hverdagen. Du kjenner den ikke nødvendigvis. Du ser den ikke. Men den kan få alvorlige konsekvenser, lenge etterpå.

Arbeidsrelatert kreft har vi mulighet til å forebygge. Vi vet hva som virker.
Det handler om å fjerne eller erstatte farlige stoffer, sikre gode tekniske løsninger og ventilasjon, organisere arbeidet på en god måte og å sikre bruk av personlig verneutstyr der det er nødvendig. Og ikke minst: det må jobbes systematisk med kartlegging, risikovurdering og oppfølging.

Om 15 eller 20 år bør vi derfor ikke stå her og fortelle at rundt 1000 mennesker hvert år får kreft som følge av jobben sin. Vi vet hvordan risikoen kan reduseres. Derfor finnes det heller ingen gode unnskyldninger for å la være.

Les mer

Branschorganisationen för producenter, importörer, grossister, återförsäljare och utbildningsföretag för personlig skyddsutrustning.

NSA, Box 22 307, 104 22 Stockholm | Telefon: +46 (0)708-97 67 56

Powered by Brasab