DELTAR FRA STUA: Mariann Lanesskog fra Vill&Vakker Sortland (nederst) er en av en mange som kommer med innspill til Arbeidstilsynets klarspråkarbeid denne høsten. Her diskuterer hun Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning med Siri Jørgensrud fra NTB Arkitekst. FOTO: Arbeidstilsynet.

Arbeidslivet bidrar til enklere arbeidsmiljøregler

– Her hadde jeg likt ei punktliste fremfor en lang og rotete tekst, sier Mariann Lanesskog og peker på skjermen. Mariann er en av flere som akkurat nå hjelper Arbeidstilsynet med å gjøre arbeidsmiljøforskriftene lettere å forstå.

– De beste lovtekstene har smørbrødlister og et folkelig språk. Da er det lett å skjønne hva som angår meg som leder. 

Mariann Lanesskog er daglig leder for hud- og fotpleieklinikken Vill&Vakker Sortland. Hun er én av rundt 40 representanter fra arbeidslivet som skal hjelpe Arbeidstilsynet med å gjøre arbeidsmiljøreglene mer forståelige.

Del av viktig klarspråkarbeid
Sammen med arbeidsmiljøloven setter arbeidsmiljøforskriftene rammene for hvordan vi skal ha det på norske arbeidsplasser. Det er flere av disse forskriftene som nå får en oppussing.

– Tekster som kommer fra Arbeidstilsynet skal være enkle å skjønne. Det gjelder alt fra tilsynsrapporter og svar på søknader til tekst på nettsidene og poster i sosiale medier. Og ikke minst regelverket vi forvalter, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

I 2020 vant Arbeidstilsynet klarspråkprisen for staten. Innsatsen for å forenkle arbeidsmiljøforskriftene, er med andre ord ledd i et langsiktig og omfattende språkarbeid uten en sluttdato.  

– Arbeidstilsynet skal bidra til å forhindre sykdom, skader og i verste fall dødsfall på norske arbeidsplasser. Da må vi skriver slik at virksomhetene forstår hva de må gjøre for å skape et bedre arbeidsmiljø, sier Vollheim.

– Må finne handlingsrommet
– Juridiske standarder og formuleringer kan være vanskelige å sette seg inn i. Men begrepene er viktige juridiske verktøy. Det betyr at mye av innholdet i regelverket ikke uten videre kan skrives om.

Det sier Tonje Faanes som er seksjonsleder ved Seksjon for regelverk i Arbeidstilsynet. Seksjonen leder arbeidet med regelverksutvikling i etaten og det pågående arbeidet med å forenkle arbeidsmiljøforskriftene.

– Lov- og forskriftstekster skrives innenfor strenge rammer, så utfordringen vår ligger i å finne det språklige handlingsrommet. Vi gjør ingen endringer av innholdet i regelverket , men ser på struktur, ordvalg og setningsoppbygging, sier Faanes.

Hjelper til over Teams
Arbeidstilsynet intervjuer nå virksomheter i ulike størrelser og fra forskjellige bransjer. Intervjuene gjennomføres som samtaler på Teams i to runder. Deltakerne har ikke lest seg opp på forskriftene på forhånd, så her kommer de umiddelbare reaksjonene fram.

I første runde blir utfordringene med forskriftstekstene undersøkt. Er det mulig å finne fram i forskriften? Er det lett å se hva som gjelder for din virksomhet? Og hvordan tolker du dette ordet?      

Etter ei stund, når teksten har fått seg en real oppussing, blir den testet på nytt. Da er det store spørsmålet: Har regelverket blitt mer forståelig?

Samtalene blir ledet av NTB Arkitekst, som har jobbet mye med klart lovspråk.

– En grunn til at reglene finnes
– Jeg hadde lyst til å stille opp fordi jeg bruker mye tid å på å sette meg inn i arbeidsmiljøreglene. Det kan være tungt å finne frem i tekstene. Og det er ikke alle som har forutsetninger for å skjønne tungt lovspråk. Da er det fint om mine innspill kan føre til forenkling, sier Mariann Lanesskog fra Vill&Vakker Sortland.

Om Mariann ikke får svar på det hun lurer på ved å lese lover og forskrifter, snakker hun med kjente som også driver bedrifter eller som er ekstra stødige på juss. 

– Det er en grunn til at lover og regler er der, og jeg er opptatt av å følge dem. Når jeg som leder evner å sette meg inn i pliktene mine, sørger jeg for at det er trygt og godt for mine ansatte å gå på jobb.

Les mer