”De fleste arbeidsulykker kunne vært unngått”

143 mennesker har mistet livet på jobb de fem siste årene i det landbaserte arbeidslivet. 22 000 skader seg på jobb hvert år, viser tall fra SSB. 

– De fleste ulykker kunne vært unngått, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

28. april er verdens arbeidsmiljødag og markeres for å understreke hvor viktig det er å forebygge ulykker og sykdom på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet lanserer på dagen sin egen podkast, Arbeidslyst, der første episode handler om arbeidsulykker.

– Fortsatt er det for mange som dør og blir alvorlig skadet på jobb. Hvert arbeidsskadedødsfall er ett for mye. Alle skal komme trygt hjem fra jobb, sier Trude Vollheim, som gjester podkasten.

Arbeidstilsynet setter også i gang en kampanje for å sette søkelyset på hvor viktig det er å forebygge arbeidsulykker. Arbeidsulykker er et betydelig samfunnsproblem, og har store konsekvenser både for den som rammes, for den enkelte virksomhet og for samfunnet som helhet.

Ulykker skjer av kjente årsaker

Tilsyn viser mangler i det systematiske sikkerhetsarbeidet hos flere virksomheter.

– Vi ser at de fleste ulykker skjer av kjente årsaker. Den skadde utsettes i mange tilfeller for kjente farer som det er mulig å iverksette tiltak mot. De fleste ulykker kunne derfor vært unngått dersom man jobbet bedre forebyggende, sier Vollheim.

Årsakene til at ulykker skjer i arbeidslivet er likevel sammensatte, og ofte en kombinasjon av menneskelige, organisatoriske og teknologiske faktorer. 

– Vi ser at risikovurderinger er mangelfulle, eksempelvis ved at de er for generelle og at farer på arbeidsplassen ikke er avdekket eller håndtert. Mangelfull opplæring og kompetanse, feilhandlinger som følge av feilvurderinger og manglende systematisk HMS-arbeid i virksomheten er forhold vi ser går igjen, forklarer Monica Seem, avdelingsdirektør for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet.

– Over tid har vi også sett at utenlandske arbeidstakere har høyere risiko for å bli skadet og dø på jobb. De jobber i typiske risikoutsatte næringer, får mindre opplæring enn norske arbeidstakere, og det er flere utfordringer knyttet til språk. I tillegg har vi innslag av sosial dumping og arbeidskriminalitet i norsk arbeidsliv med aktører som vi vet ikke har hensikt å etterleve regelverket, som igjen går utover sikkerheten til arbeidstakerne, sier Seem.

Ble lam fra halsen og ned

Vollheim kjenner godt til hva konsekvensen av en arbeidsulykke kan være, som gjør at kampen for forebygging av arbeidsulykker betyr ekstra mye for henne.

For rundt seksten år siden var faren hennes på jobb ute på havet i sin egen fiskebåt.

– Faren min ble da utsatt for en arbeidsulykke som gjorde at han ble lam fra halsen og ned. Hadde ikke broren min vært der, kunne konsekvensene blitt enda verre, forteller hun.

Han holdt på å dra opp garnlenke, da snora på regnjakken ble sittende fast i garnspillet, det som drar opp garnet.

– Garnspillet er koblet til motor og han klarte ikke selv å få stanset denne. Før min bror, som var om bord, ble oppmerksom på hva som skjedde og fikk stanset motoren, hadde det strammet så mye til at en av de øverste ryggvirvlene ble skadet og forårsaket lammelse.

1 av 4 alvorlige ulykker skjer i bygg- og anlegg

Bygg- og anlegg er en av de mest ulykkesutsatte næringene i det norske arbeidslivet, både med tanke på arbeidsskadedødsfall og arbeidsskader. De fem siste årene skjedde 1 av 4 ulykker med alvorlig skade i bygg- og anlegg, som er meldt til Arbeidstilsynet. I gjennomsnitt har åtte personer omkommet per år i næringen de siste fem årene.

Industri og transport og lagring topper også statistikken. De tre næringene som har meldt flest ulykker med alvorlig skade til Arbeidstilsynet i perioden 2018-2022 er:

Bygge- og anleggsvirksomhet: 1780 ulykker med alvorlig skade (27 prosent)

Industri: 1143 ulykker med alvorlig skade (18 prosent)

Transport og lagring 537 ulykker med alvorlig skade (9 prosent)

I tillegg er jordbruk en utsatt næring for ulykker. Vi vet at Arbeidstilsynet ikke får varsel om alle arbeidsulykker og det er en underrapportering på dette, spesielt i jordbruket. Arbeidsgiver har ifølge arbeidsmiljøloven §5-2 plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet når det skjer en arbeidsulykke der arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet.

Samarbeid på tvers for et sikkert arbeidsmiljø

I stiftelsen Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SFS BA) jobber medlemmene sammen for å få ned ulykkestallene i bransjen.

– Det er en samling av alle involverte i en byggeprosess, hvor vi har byggherrer, konsulenter, entreprenører og akademia, som jobber for å skape et tryggere og sikrere arbeidsmiljø for alle i Norge, sier styreleder Kenneth Kennedy.

– Vi lager veiledere om sikre arbeidsoperasjoner og holder sikkerhetskurs. Det gjør at vi får en felles forståelse på alle sider av bordet hvordan vi kan gjøre det på best mulig måte. Samtidig når ting har gått gærent så samler vi læringen etter hendelser fra hele bransjen på et felles oppslagsverk som alle kan gå inn å se på, forklarer han.

Arbeidsgiver har hovedansvaret

Ifølge arbeidsmiljøloven er det arbeidsgiver som har hovedansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsgiver bestemmer hvordan arbeidet organiseres og gjennomføres i virksomheten og har ansvar for at de ansatte får tilstrekkelig med opplæring.

– Arbeidsgiver har ansvar for at risiko blir kartlagt og vurdert, og at risikoreduserende tiltak blir iverksatt slik at arbeidet kan utføres på en sikker måte, sier Seem.

Arbeidstakerne har også et ansvar når det gjelder å medvirke i sitt arbeidsmiljø. Det at ansatte melder ifra dersom det oppstår avvik bidrar til forbedringsarbeid og er med på å forebygge ulykker.

– Det velorganiserte arbeidslivet er den beste medisinen

Kristian Tangen, regionleder i LO Trøndelag, trekker frem det organiserte arbeidslivet som en løsning for å få ned tallet på antall skadde og døde i arbeidslivet.

– Det er viktig på hver arbeidsplass å ha et godt samarbeid med de tillitsvalgte og verneombudene så man kan jobbe på en systematisk og god måte, men også arbeidsgiverne må ta sitt ansvar. Vi vet at det er store forskjeller der ute. I deler av arbeidslivet er ikke kulturen god nok, og det må vi jobbe systematisk med for å bedre, sier Tangen.

– Det er det velorganiserte arbeidslivet som er den beste medisinen, og samarbeidet vi har utviklet i arbeidslivet gjennom mange år som kan gi oss best resultater for å få ned tallene, mener han.

Sikkerhet er ferskvare

Sikkerhetsarbeid er en kontinuerlig prosess. Jevnlige kartlegginger og vurderinger av farene og problemer i en virksomhet, er med på å holde risikonivået så lavt som mulig.

– Selv om vi ser at ulykker oppstår ved kjente farer og at de fleste ulykker kunne vært unngått, finnes det ikke en “quick fix”. Systematisk sikkerhetsarbeid er en kontinuerlig prosess og sikkerhet er ferskvare, sier Seem.

Arbeidslivet og risikoen i arbeidslivet er heller ikke konstant. Den utvikler seg hele tiden.

– Forebyggende arbeidsmiljøarbeid og det å forhindre ulykker er faktisk en jobb. Det krever innsats og oppfølging over tid for at vi skal klare å realisere det forebyggingspotensialet som er i norsk arbeidsliv når det gjelder ulykker, avslutter hun.

Les mer