Karbonmonoksid: Farer og forholdsregler

Karbonmonoksid – ofte kalt ”kullos”, er blant de vanligste giftige gassene, både i arbeidslivet og i hjemmet. SG Safety har jobbet for å beskytte mennesker mot farlig gass siden 1984, og i denne artikkelen har vi samlet viktige ting å vite i møte med denne usynlige, lukt- og smaksfrie gassen.

Hva er CO?

Karbonmonoksid er en luktfri, fargeløs og smakløs gass som dannes ved ufullstendig forbrenning. Organiske materialer som olje, gass, drivstoff og kull inneholder karbon, og når disse stoffene brenner uten tilstrekkelig oksygen til stede, dannes karbonmonoksid. Er det nok oksygen til stede vil karbonet i materialet bli oksidert fullstendig, og restproduktet er CO2 (karbondioksid).

Når det ikke er mange nok oksygenmolekyler til å binde seg til karbonet, binder karbonet seg kun til ett oksygenmolekyl, og vi får et delvis oksidert produkt – CO. Både CO og CO2 er farlig i høye konsentrasjoner, men CO er spesielt giftig grunnet dens evne til å forstyrre oksygentransporten i blodet.

Hvordan oppstår CO?

Karbonmonoksid oppstår som nevnt som et produkt av ufullstendig forbrenning av karbonholdig, organisk materiale. Det kan imidlertid skyldes flere faktorer: Utilstrekkelig oksygentilførsel, lav forbrenningstemperatur eller kort tids kontakt mellom oksygenet og det som brenner. Industrielle prosesser, feil bruk eller vedlikehold av maskiner eller dårlig ventilasjon kan alle være grunner til at ufullstendig forbrenning forekommer.

Hvor finner vi CO?

Vi finner CO både i det private og i arbeidsmiljøet. Trafikk og vedfyring er de viktigste utslippskildene til CO. I lange tunneler og i parkeringsanlegg kan nivåene komme opp i relativt høye konsentrasjoner. Flere bransjer har utfordringer med karbonmonoksid og selskapene må ha kontinuerlige målinger for å sikre at det er trygt å oppholde seg i området. Andre firmaer benytter personlige gassvarslere når arbeidet kan medføre risiko.

Hjemme: Peis, gassovn, varmeapparater, gryter, bruk av drivstoff eller kjøretøy som står lukket inne er mulige kilder til CO. Er det feil på disse, uvettig bruk av dem, og gjerne også dårlig ventilasjon, kan CO oppstå, og med det svært farlige situasjoner.

Industrielle miljøer: Prosesser som involverer forbrenning i industrien, som kraftverk, kjemisk produksjon, metallarbeid, sveising og raffinering kan produsere CO.

Kjøretøy og transport: Biler, lastebiler, motorsykler og andre transportmidler med forbrenningsmotor produserer CO som del av eksosgassene. Utslipp kan være spesielt høye dersom kjøretøyet har skader, defekte eksosanlegg eller ved bruk i dårlig ventilerte områder.

Byggeplasser og entreprenørarbeid: Bruk av maskiner og utstyr med fossilt brennstoff på byggeplasser kan føre til CO-utslipp. Generatorer, transportmidler, kompressorer og sveiseutstyr er eksempler på mulige syndere. Også her øker faren i lukkede områder eller områder med dårlig ventilasjon.

Bergverk og gruvedrift. Ufullstendig forbrenning av drivstoff i gruvearbeid vil danne CO, som i sin tur kan utgjøre risiko for arbeiderne som oppholder seg der. 

Hvordan påvirker CO kroppen?

Når karbonmonoksid pustes inn, forstyrrer den oksygentransporten i blodet. Gassen binder seg til hemoglobin, proteinet som frakter oksygen i blodet fra lungene og ut til alle kroppens organer og vev. Denne bindingen danner en forbindelse kalt karboksyhemoglobin, som ikke kan frigjøre oksygen på samme måte som normalt, oksygenrikt hemoglobin. De helsemessige konsekvensene av eksponering vil variere av eksponeringsmengde- og tid.

Vanlige symptomer på kullosforgiftning inkluderer hodepine, svimmelhet, kvalme, oppkast, forvirring, pustevansker, tretthet og brystsmerter. Avhengig av eksponering vil gassen kunne gi skader på flere viktige kroppslige systemer. Ettersom oksygenmengden som transporteres rundt i kroppen reduseres, kan oksygenmangel i hjerne, lunger og hjerte oppstå. Når dette skjer i hjertet vil hjertemuskelen forstyrres, og unormal hjerterytme og brystsmerter kan følge. Ved alvorlig forgiftning kan dette føre til hjerteinfarkt. Nevrologiske effekter som kognitiv svekkelse, hukommelsestap, redusert reaksjonsevne og problemer med koordinasjon kan forekomme. I alvorlige tilfeller fører CO-eksponering til bevisstløshet, koma og i noen tilfeller permanent hjerneskade. Gravide og fostre er spesielt sårbare for karbonmonoksid, og eksponering for mor vil kunne være skadelig for fosterets utvikling.

Viktige forholdsregler for å unngå eksponering og forgiftning

For å beskytte seg selv og andre mot kullos er det flere tiltak en kan gjøre:

Gassvarsler: CO er luktfri, smakfri og usynlig. Den eneste måten å være sikker på å unngå helseskadelig eksponering er derfor med bruk av stasjonær eller bærbar gassvarsler som gir alarm dersom grenseverdiene for karbonmonoksid blir overskredet.

God ventilasjon og lufttilgang: Sørg for tilstrekkelig med ventilering i rom hvor CO-produserende apparater brukes, som i kjellere, garasjer eller på byggeplassen. Flittig bruk av avtrekksvifter og vinduer kan sikre friskluftstilførsel.

Vedlikehold og eller utskifting av brenselbaserte apparater: Få jevnlig service av- og vedlikehold på gassovner, peis, varmeapparater og lignende av fagkyndig personell. Da vil man forebygge potensielle gasslekkasjer.

Unngå bruk av nevnte apparater innendørs: Bruk aldri apparater som er ment for utendørs bruk, som griller, generatorer og brennere innendørs eller i lukkede rom. Følg produsentens anbefalinger og heller spør en gang for mye om du er usikker.

Vær oppmerksom: Tenk over hvilke kilder til CO som kan være til stede i ditt nærområde, som bil eller motorsykkel i garasje, gass på byggeplass eller i industrielle prosesser, og sørg for tilstrekkelig ventilasjon og overvåkning av luftkvaliteten.

Kjenn igjen symptomene: Tegn på CO-forgiftning kan være vanskelig å tolke ved lave konsentrasjoner, men ved redusert allmenntilstand som følge av hodepine, svimmelhet, kvalme, pustevansker eller lignende bør du gjøre umiddelbare tiltak. Ved mistanke om CO-forgiftning skal nødetater varsles og området forlates.

Les mer