En dag på jobben: Møt to regionale verneombud

Nær halvparten av de med fravær i renholdsbransjen oppgir at dette skyldes helseproblemer som helt eller delvis er forårsaket av jobben. Det jobber de regionale verneombudene hver dag med å forebygge. I gjennomsnitt står en renholder i jobben til de fyller 56 år. Det er skremmende, sier Eva Jenssen og Claudia Förster.

Vi møter dem inne på et kjøpesenter i Trondheim grytidlig en torsdag morgen i januar. De er her for å treffe renholdere på jobb. Senteret og butikkene må være rengjort for og klart for åpning til klokken ni.

Eva og Claudia er to regionale verneombud med ansvar for renholdsbransjen. Begge er omreisende representanter for å sjekke arbeidsforholda til yrkesutøvere som jobber med renhold. Regionale verneombud skal være pådrivere for et godt og sikkert arbeidsmiljø – særlig i små og mellomstore virksomheter.

Hvor er renholderne?

Det er helt stille inne i det store bygget inntil to håndverkere starter ei sag i et avlukke. Reklamen på utsida forteller at dette skal bli et nytt sted for skjønnhet og velvære. Det er ikke akkurat her vi regner med å finne renholdere. Vi går videre. Ved utgangen treffer vi målgruppa for dagen.

– Endelig en yrkesutøver vi kan snakke med, mumler Eva, før hun får presentert sin ankomst overfor renholdsarbeideren. Har du HMS-kort?

– Nei, ikke på meg, men bli med så kan jeg finne det, sier renholderen.

Dermed går veien inn i kjelleren under senteret. Inne i et kott med et utallige flasker med renholdsprodukter ligger veska. Stolt viser hun oss HMS-kortet. Alle som jobber med renhold skal ha slike kort. Ikke i veska, men på seg.

– HMS-kortet er viktig, sier Eva og Claudia. Det viser hvem arbeidstakeren er. Hvilken virksomhet vedkommende jobber for. Kortet bekrefter at både virksomheten og arbeidstakeren er registrert i nødvendige offentlige register.

Samtalen kretser videre inn på om hun vet hvem som er hennes verneombud? Har hun fått opplæring i jobben hun skal utføre? Har du ei mappe med datablader på kjemikaliene du bruker? Og hvor mange timer jobber hun på senteret?

Liten stillingsprosent og flere jobber

RVO’ene får vite at renholderen kun jobber 2,5 timer hver dag for virksomheten hun er ansatt i. Det er ikke uvanlig for ansatte i denne bransjen. Lønna er i tråd med kravet om minstelønn i allmenngjort bransje, men 2,5 timer per dag innebærer nok at flere jobber andre steder for å få tilnærmet en fulltidsjobb.

– Veldig ofte arbeider de et par timer til et selskap på morgenen, noen timer til et annet på kvelden, så prøver de å finne enda en jobb midt på dagen. Det er gjerne folk som arbeider 12 og 14 timer i døgnet i forskjellige selskap. Det er ikke bra for helsa, sier Eva.

Spesielt på vinters tid tar det lengre tid å rengjøre kjøpesentrene. Besøkende drar med seg snø og grus inne. Det fører til at renholderne har for liten tid på å gjøre arbeidsoppgavene sine.

– Det er mange som vi har møtt i dag som har jobbet lengre enn det de har fått betalt for, og det er veldig skremmende. Om det er snakk om et kvarter eller flere timer ekstra er det ille nok at de ikke får lønn tiden de jobber, sier Claudia.

Flere av renholderne vi møter snakker dårlig norsk. Renholdsbransjen har ansatte med 150 forskjellige nasjonaliteter. Det kan være en utfordring.

– Vi har erfart at jo dårligere de er i norsk, jo dårligere er kunnskapen om helse, miljø og sikkerhet. Opplæring og informasjon på språk som folk forstår er en stor utfordring i bransjen, sier Eva.

Plikt til å ha verneombud

Opp et par trapper til andre etasje står vi foran en klesbutikk. Butikken er avlåst med et gitter. Vi får kontakt med noen ansatte inne i butikken. Er det noen renholdere her? Okei, jeg skal hente henne, sier den ansatte. Etter noen minutter kommer hun gående imot oss. RVO’ene tar opp tråden med de sammen spørsmålene som før. Og svarene er neste likedan som den første renholderen vi snakket med. De vet ikke hvem verneombudet sitt er.

– Utfordringen hos dem vi møter er ofte ikke at virksomheten ikke har verneombud, men at de ansatte ikke vet hvem som er deres verneombud og hvordan de kan kontaktes, sier Claudia.

For å bli godkjent renholdsbedrift kreves det dokumentert verneombud eller annen ordning og avtale med en bedriftshelsetjeneste. En av RVO’ene sine oppgaver er å gjøre arbeidsgiver oppmerksom på plikten til å ha verneombud og bidra til en velfungerende vernetjeneste.

En god dialog er viktig

Turen går videre til neste senter. Her er det heller ikke flust med renholdere. Kun en dame på en motorisert bonemaskin. Hun forteller at hun har 22 års fartidstid som renholder. Hun er alene om en oppgave med å holde det store senteret reint.

– Det viktigste vi, som RVO’ere kan gjøre, er å få en dialog med ansatte. Vi kartlegger deres arbeidsmiljø. Finner vi noe som ikke stemmer kontakter vi verneombud slik at de kan gjennomføre en arbeidsplassvurdering. Dialog er viktig, likedan tillitt. Jeg gir alltid fra meg mitt visittkort med beskjed om at de må gjerne ta kontakt hvis det er noe de vil ta opp omkring arbeidsmiljø. Og vi lover å hjelpe dem på beste måte. Det setter renholderne vi møter pris på, avslutter Eva og Claudia.

Hva er RVO?

Regionale verneombud: 

Skal bidra til at det opprettes verneombud og en velfungerende vernetjeneste 

Skal gi råd og veiledning til arbeidsgivere og verneombud i HMS-arbeidet 

Skal gjøre arbeidsgiver oppmerksom på plikten til å ha verneombud og eventuelt AMU 

Skal ved behov, virke på arbeidsplasser som ikke har valgt verneombud eller opprettet arbeidsmiljøutvalg (AMU) i samsvar med arbeidsmiljøloven 

Ordningen med regionale verneombud er opprettet av myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet. Aktiviteten blir finansierte av en årlig avgift. Den blir innbetalt av virksomhetene i bransjene renhold, hotell og restaurant.  

Les mer